Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

konsesjonspliktig

adjektiv

Betydning og bruk

pliktig til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet

Artikkelside

konsesjonsregel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: regler som gjelder for en konsesjon (1)

Artikkelside

konsesjonsperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

periode en konsesjon (1) gjelder for

Artikkelside

konsesjonshaver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller bedrift som har en konsesjon (1);

konsesjonær

Artikkelside

konsesjonsplikt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

plikt til å ha konsesjon (1) for å kunne drive en virksomhet

Artikkelside

hjemfallsrett, heimfallsrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett for staten til vederlagsfritt å overta et anlegg som den har gitt konsesjon for når konsesjonstiden er utløpt

Artikkelside

bevilling

substantiv hankjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

fra lavtysk , av bewillen; se bevilge

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;

løyve (, 2), konsesjon (1)

Eksempel

søke bevilling;
ha bevilling til å skjenke øl og vin;
advokaten ble fratatt sin bevilling

Artikkelside

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

om eldre forhold: offentlig konsesjon;

bevilling, løyve (, 2)

Artikkelside

oppdrettskonsesjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konsesjon (1) for å drive oppdrett

Artikkelside

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av concedere ‘innrømme’

Betydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive økonomisk virksomhet;
bevilling
Eksempel
- selskapet har fått konsesjon på malmleting i området;
- gi konsesjon på utbygging av et vassdrag
innrømmelse, godkjenning
Eksempel
- vedtaket var en klar konsesjon til venstrefløyen i partiet

Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

varigskap

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -skap (

Tyding og bruk

det at noko varer

Døme

ein konsesjon med varigskap på 60 år

Artikkelside

oktroa

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: offentleg konsesjon;

løyve (, 2)

Artikkelside

heimfallsrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett staten har til vederlagsfritt å overta anlegg eller verksemd som han har gjeve konsesjon for når konsesjonstida er ute

Artikkelside

bevilling

substantiv hokjønn

Uttale

bevilˊling

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

løyve (, 2) frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd;

konsesjon (1), lisens (1)

Døme

få bevilling som advokat;
søkje om bevilling til å servere alkohol

Artikkelside

konsesjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av concedere ‘gå med på, vike’

Tyding og bruk

løyve frå offentleg styresmakt til å drive ei viss verksemd eller gjere visse store kjøp
Døme
- bli nekta konsesjon
godkjenning, vedgåing, påskjøning
Døme
- vedtaket var ein konsesjon til ytterfløyene i partiet