Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;

taktfull opptreden

Eksempel

vise konduite;
opptre med konduite

Artikkelside

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i flertall kondukˊtorer eller konduktorˊer

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som konduktør

Betydning og bruk

elektrisk leder (3)

Artikkelside

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Betydning og bruk

elektrisk ledningsevne

Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

konduktans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå latin conducere ‘leie’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiingsevne

Artikkelside

konduktor

substantiv hankjønn

Uttale

kondukˊtor, i fleirtal kondukˊtorar eller konduktorˊar

Opphav

frå latin; same opphav som konduktør

Tyding og bruk

elektrisk leiar (3)

Artikkelside

konduite

substantiv hankjønn

Uttale

kondu-iˋte eller kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;

takt (

Døme

syne konduite

Artikkelside