Bokmålsordboka
konduite
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en konduite | konduiten | konduiter | konduitene |
Uttale
kondu-iˋte eller kondu-itˋteOpphav
av fransk ‘oppførsel’; jamfør konduktørBetydning og bruk
evne til å gjøre det riktige og oppføre seg korrekt i en bestemt situasjon;
taktfull opptreden
Eksempel
- vise konduite;
- opptre med konduite