Artikkelside

Nynorskordboka

konduite

substantiv hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ein konduitekonduitenkonduitarkonduitane

Uttale

kondu-iˋte eller  kondu-itˋte

Opphav

av fransk ‘åtferd’; jamfør konduktør

Tyding og bruk

evne til høveleg og høvisk framferd;
Døme
  • syne konduite