Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

anker 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin ancora; jamfør norrønt akkeri

Betydning og bruk

  1. redskap til å holde fast et (flytende) fartøy, en bøye, ballong og lignende
  2. konstruksjonsdel til å styrke eller holde fast bygningsdeler
  3. roterende del av en elektrisk motor;
    i elektrisk generator: del der spenningen blir indusert;
    bevegelig del av elektromagnet
  4. i overført betydning: fast holdepunkt
    Eksempel
    • du er mitt trygge anker i livet
  5. i overført betydning: person med viktig rolle;
    Eksempel
    • være anker i Dagsrevyen;
    • hun er aktuell som anker på midtbanen

Faste uttrykk

  • kaste anker
    senke et anker til havbunnen slik at skipet ikke driver
  • lette anker
    dra inn anker
  • ligge for anker
    om fartøy: være festet til havbunnen med anker

åk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ok; beslektet med øk

Betydning og bruk

  1. tverrtre til å legge over skuldrene og bære vannbøtter eller lignende med
    Eksempel
    • bære vann med to bøtter festet i et åk
  2. gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr
  3. i overført betydning: tung byrde (2);
    tvang og underkastelse
    Eksempel
    • kaste åket av seg
  4. underlag (av sammenbundne påler) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som binder sammen polene i en elektromagnet;
    del av jernkjerne i en transformator
  6. om forhold i det gamle Romerriket: galgeformet oppstilling av tre spyd som overvunne soldater måtte gå gjennom, som tegn på underkastelse

lydhode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i båndspillere og kassettspillere: elektromagnet som ved opptak omformer elektriske signaler til magnetiske felter og ved avspilling omformer magnetiske felter til elektriske signaler;
jamfør pickup (2)

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Betydning og bruk

stykke av magnetisk, bløtt jern som settes på polene av en elektromagnet for å gi magnetfeltet en bestemt utforming

Nynorskordboka 3 oppslagsord

åk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ok, samanheng med øyk

Tyding og bruk

  1. tverrtre til å leggje over akslene og bere vassbytter eller liknande med;
    Døme
    • det vart mange turar med åket over akslene
  2. gaffelforma treramme i seletøy til trekkdyr, særleg oksar
  3. i overført tyding: tung byrd (1, 2);
    langdrygt arbeid;
    strev, mas, plage;
    Døme
    • det er eit åk med så mykje krøter å stelle;
    • folket levde framleis under det framande åket
  4. underlag (av samanbundne pålar) for trebru
  5. i elektroteknikk: kjerne av jern som bind saman polane i ein elektromagnet;
    del av jernkjerne i ein transformator
  6. om forhold i det gamle Romarriket: galgeforma oppstilling av tre spyd som ein overvunnen fiende måtte gå under, som teikn på underkasting

lydhovud, ljodhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bandspelarar og kassettspelarar: elektromagnet som ved opptak formar om elektriske signal til magnetiske felt og ved avspeling formar om magnetiske felt til elektriske signal; jamfør pickup (2)

polsko

substantiv hankjønn

Opphav

av pol (1

Tyding og bruk

stykke av mjukt jern som blir sett på polane til ein elektromagnet for å gje magnetfeltet ei viss utforming