Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

stengun

substantiv hankjønn

Uttale

steˊngøn

Opphav

fra engelsk, etter fornokstavene i navnene til oppfinnerne Shepherd og Turpin, våpenfabrikken Enfield og gun ‘skytevåpen’

Betydning og bruk

britisk maskinpistol, særlig brukt under andre verdenskrig

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av en guvernør;
til forskjell fra dominion

sjeviot

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, etter Cheviot Hills, distrikt på begge sider av grensen mellom England og Skottland

Betydning og bruk

  1. britisk sauerase innført i Norge i 1850-årene;
  2. diagonalvevd tøy (opprinnelig av grov ull fra sjeviotsau)

bushel

substantiv hankjønn

Uttale

busˊjel

Opphav

gjennom engelsk; fra gammelfransk

Betydning og bruk

britisk og amerikansk rommål for tørrvarer
Eksempel
  • 1 bushel er cirka 36 liter

eksportforbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

forbud mot eksport (1) av en gitt vare eller til et gitt land
Eksempel
  • midlertidig eksportforbud på britisk kjøtt;
  • de innførte eksportforbud til Tyskland

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

‘lengden av en mannsfot’; samme opprinnelse som fot (1

Betydning og bruk

lengdemål
Eksempel
  • en britisk fot = tolv tommer = 30,48 cm

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Betydning og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) høvding med rang nest etter kongen

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743-1807

Betydning og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

leicestersau

substantiv hankjønn

Uttale

lesˊter-

Opphav

fra engelsk; etter navnet på grevskapet Leicestershire i England

Betydning og bruk

grovbygd sau med lang ull av en britisk rase

-isk

adjektiv

Opphav

fra tysk og lavtysk; jamfør -sk

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne adjektiv til navn på geografiske områder, innbyggernavn eller nasjonalitet;
  2. suffiks brukt til å danne adjektiv av andre substantiv;
    i ord som dyrisk og jordisk
  3. suffiks brukt til å danne adjektiv til lånord og fremmedord;

Nynorskordboka 28 oppslagsord

stengun

substantiv hankjønn

Uttale

steˊngøn

Opphav

frå engelsk, etter førebokstavane i namna til oppfinnarane Shepherd og Turpin, våpenfabrikken Enfield og gun ‘skytevåpen’

Tyding og bruk

britisk maskinpistol, særleg brukt under den andre verdskrigen

kronkoloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

om eldre forhold: britisk koloni styrt av ein guvernør;
til skilnad frå dominion
Døme
  • Hong Kong var ein kronkoloni

sjeviot

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, etter Cheviot Hills, distrikt på begge sider av grensa mellom England og Skottland

Tyding og bruk

  1. britisk sauerase innført i Noreg i 1850-åra;
  2. diagonalvove tøy (opphavleg av grov ull frå sjeviotsau)

brylkrem

substantiv hankjønn

Opphav

av eit britisk varemerke (Brylcreem)

Tyding og bruk

hårkrem for menn

hosebandsorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: fornem britisk orden som har eit blått, gullkanta hoseband i fløyel som ordensteikn

acre

substantiv hankjønn

Uttale

eiˊker

Opphav

frå engelsk; same opphav som åker

Tyding og bruk

britisk og amerikansk flatemål, 4046,9 m2

kondominat

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin con- og dominari ‘rå over’; jamfør kon-

Tyding og bruk

felles herredøme over eit landområde;
landområde under felles herredøme
Døme
  • Sudan var eit britisk-egyptisk kondominat

folkrock

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikkstil som kombinerer element frå rock og folkemusikk
Døme
  • britisk folkrock

jarl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jarl; jamfør engelsk earl

Tyding og bruk

  1. (tittel for) britisk adelsmann med rang etter marki
  2. om norrøne forhold: (tittel for) hovding med rang nest etter kongen

oppdage

oppdaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (vere den første til å) bli klar over at eit naturfenomen eller ein stad finst
    Døme
    • Armauer Hansen oppdaga leprabasillen;
    • Eirik Raude oppdaga Grønland
  2. få auge på;
    bli var
    Døme
    • oppdage ein tjuv
  3. (vere den første til å) leggje merke til noko makelaust, til dømes eit talent eller ein stad med særlege kvalitetar
    Døme
    • bandet vart oppdaga av eit britisk plateselskap;
    • turistane har oppdaga det vestlandske kulturlandskapet