Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
269 treff
Bokmålsordboka
129
oppslagsord
øl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ylr
;
beslektet
med
ulme
Betydning og bruk
mild varme
varmedis
,
ølrøyk
Artikkelside
øl
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
flaske, glass, seidel
eller lignende
med
øl
(
3
III)
Eksempel
ta seg en øl for tørsten
;
bestille tre øl
Artikkelside
øl
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ǫl
Betydning og bruk
alkoholholdig drikk laget av vann, malt, humle og gjær
Eksempel
drikke øl
;
brygge øl
;
de hadde med seg ølet og vinen
brukt som etterledd i sammensetninger: gjestebud, sammenkomst
i ord som
gravøl
slåttøl
Artikkelside
sekspakning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
sixpack
Betydning og bruk
pakning med seks flasker
eller
bokser
Eksempel
en
sekspakning
med øl
Artikkelside
seidel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
latin
situla
‘vannspann, krukke’
Betydning og bruk
stort ølkrus med hank
Eksempel
fire store seidler med øl
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
:
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
en
halv
seier
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
;
snu seg
halvt
på stolen
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
det er rart med det
Betydning og bruk
brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
;
Se:
rar
Eksempel
én øl ble til to, det er rart med det
;
det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
Artikkelside
bunkre opp
Betydning og bruk
fylle opp med varer, særlig mat og drikke
;
Se:
bunkre
Eksempel
bunkre opp øl
;
bunkre opp med matvarer og brensel
;
bunkre opp for påsken
Artikkelside
spandere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
spenden
;
av
latin
expendere
‘gi ut’
Betydning og bruk
kjøpe (til en annen)
;
bekoste
, rive i
Eksempel
spandere
et glass øl på noen
;
spandere
på seg en ny frakk
gi vekk del av en (knapp) ressurs
;
ofre, bruke
Eksempel
spandere
tid på noe
;
ikke
spandere
mange ordene på noe
Artikkelside
tappe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tappa
Betydning og bruk
la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
Eksempel
tappe blod
;
tappe
øl fra fat
;
eplemosten er tappet på flasker
;
hun tapper vann i badekaret
frata, tømme
Eksempel
tappe bankkontoen
;
landet blir
tappet
for valuta
;
vinterkulda kan tappe batteriet
;
bygda blir
tappet
for arbeidskraft
drenere
(1)
Eksempel
tappe en myr
få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
Eksempel
tappe informasjon fra databaser
;
avlytte og tappe telefonen for opplysninger
føye sammen to trestykker ved hjelp av
tapper
(
1
I)
;
sinke
(
3
III)
Faste uttrykk
tappe ned
minske vannstanden
de tapper ned vannmagasinene
;
vannstanden blir tappet ned
Artikkelside
Nynorskordboka
140
oppslagsord
øle
1
I
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
od
(
2
II)
Tyding og bruk
hisse (opp), eggje
Døme
ein kan øle han opp til kva det er
smeikje, rose, smiske for
;
kjæle (med)
Døme
øle med krøtera
Artikkelside
øle
2
II
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
1
I)
;
jamfør
ølje
Tyding og bruk
verme (opp),
ølje
(1)
Døme
øle kaffien
;
sola øla opp lufta
stråle ut
eller
gje frå seg varme
;
ølje
(2)
Døme
det ølar av omnen
Artikkelside
øle
3
III
øla
verb
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
3
III)
Tyding og bruk
drikke øl
Døme
dei sat og øla
Artikkelside
ølen
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
øle
(
1
I)
Tyding og bruk
tilhuga til å øle, som lèt seg øle
;
særleg
om husdyr:
kjælen
,
spak
(
2
II)
Døme
kua er så ølen
Artikkelside
ølen
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
1
I)
Tyding og bruk
disig og varm
Døme
lufta er ølen
;
det er øle i dag
Artikkelside
øl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ylr
Tyding og bruk
mild varme
varmedis
,
ølrøyk
Artikkelside
øl
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
øl
(
3
III)
Tyding og bruk
flaske, glas, seidel eller liknande med
øl
(
3
III)
Døme
ta seg ein øl
;
det er godt med ein øl i varmen
;
to øl, takk!
Artikkelside
øl
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ǫl
Tyding og bruk
alkoholhaldig drikk laga av vatn, malt, humle og gjær
Døme
drikke øl
;
bryggje øl
;
ho sette ølet i kjøleskapet
brukt som etterledd i samansetningar: gjestebod, samankomst
i ord som
gravøl
slåttøl
Artikkelside
prate skit
Tyding og bruk
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
;
Sjå:
skit
Døme
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
Artikkelside
skit
1
I
,
skitt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skítr
;
jamfør
skite
(
2
II)
Tyding og bruk
avføring
(2)
eller ekskrement frå menneske eller dyr
;
bæsj
,
drit
(
1
I
, 1)
,
lort
(1)
Døme
æsj! Eg tråkka i ein skit!
som etterledd i ord som
kuskit
søle, møk
;
gjørme
Døme
vask skiten av hendene
;
bilen hadde skit langt oppover vindauga
verdilaus ting
;
skrap
(2)
,
rask
(
1
I
, 2)
Døme
denne bilen er berre
skiten
;
huset er fullt av skit
person ein ikkje likar
;
drit
(
1
I
, 4)
,
dritsekk
Døme
eksen hans er ein skit
Faste uttrykk
heile skiten
alt saman
han gløymde heile skiten
ikkje verd ein skit
ikkje vere verd noko
denne bilen er ikkje verd ein skit
kaste skit på
omtale nokon på ein ufin måte
la skiten gro
vaske sjeldan eller aldri
;
forsøme reinhaldet
prate skit
snakke utan eit klart tema
;
snakke om
alt og ingenting
vi drakk øl og prata skit hele kvelden
same skiten
same dårlege ting, sak eller greie
republikanarar eller demokratar er same skiten
;
dagane var alle same skiten
skit au
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
pytt
(
2
II)
,
la gå
(2)
skit au, vaske kan vi gjere i morgon
skit la gå
brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig
;
det får bli slik
skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
skit og kanel
dårleg og godt
dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100