Bokmålsordboka
bunkre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bunkre | bunkrer | bunkra | har bunkra | bunkr!bunkre! |
| bunkret | har bunkret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bunkra + substantiv | bunkra + substantiv | den/det bunkra + substantiv | bunkra + substantiv | bunkrende |
| bunkret + substantiv | bunkret + substantiv | den/det bunkrede + substantiv | bunkrede + substantiv | |
| den/det bunkrete + substantiv | bunkrete + substantiv | |||
Opphav
av bunkerBetydning og bruk
- om skip eller besetning: ta inn eller fylle drivstoff
Eksempel
- skipet lå til kai for å bunkre
- fylle opp med varer, særlig mat og drikke
Eksempel
- bunkre drikkevarer
Faste uttrykk
- bunkre oppfylle opp med varer, særlig mat og drikke
- bunkre opp øl;
- bunkre opp med matvarer og brensel;
- bunkre opp for påsken