Bokmålsordboka
bunker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bunker | bunkeren | bunkere | bunkerne |
Opphav
fra engelsk ‘stor beholder, kullkasse’; beslektet med bunke (1Betydning og bruk
- rom til brensel på skip
- helt eller delvis nedgravd forsvarsverk, beskyttelsesrom eller ammunisjonslager (av betong eller lignende)
- sandgrop på golfbane som tjener som hinder