Avansert søk

264 treff

Bokmålsordboka 109 oppslagsord

vinterkjøring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjøring på frossen mark eller snøføre

vingård, vingard

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i overført betydning:;
om utenlandske forhold, særlig i religiøst språk: mark til vindyrking
Eksempel
  • arbeide i Herrens vingårdfor Guds rike blant menneskene (fra Matt 20,1–16)

villmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mark (1

Betydning og bruk

øde, urørt natur;
Eksempel
  • storskog og villmark

vestmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tidligere: vesttysk mark (3, 2)

utmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

udyrket mark (1 utenfor innmarka på en gård

upløyd

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er pløyd opp;
ofte i overført betydning:

Faste uttrykk

  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark

tien

adjektiv

Opphav

norrønt þiðinn

Betydning og bruk

opptødd
Eksempel
  • tien mark

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. lende, (fri) mark
    Eksempel
    • vanskelig, tungt, åpent terreng;
    • huset lå fint til i terrenget;
    • skiterreng, jaktterreng
  2. i overført betydning:

Faste uttrykk

  • ligge lavt i terrenget
    også i overført betydning: ikke markere seg, ikke stille seg til for hogg
  • tape terreng
    ha tilbakegang
  • vinne terreng
    ha framgang

studium

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt studium; latin egentlig ‘iver, flid’

Betydning og bruk

det å studere
Eksempel
  • drive studier i markense mark (1;
  • være et studium verdtvære verdt å studere, undersøke nærmere;
  • underkaste noe et grundig studium;
  • være ferdig med studiene ved universitetet;
  • drive filologiske studier;
  • et vitenskapelig studium

Faste uttrykk

  • lukket studium
    studium der en må oppfylle spesielle krav for å bli opptatt
  • åpent studium
    studium uten særskilte krav til forkunnskaper eller karakterer

stubbmark

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. mark (1, skogbunn som er full av trestubber
  2. åker, eng med halm- eller høystubb (etter skurden eller slåtten)

Nynorskordboka 155 oppslagsord

upløgd

adjektiv

Faste uttrykk

  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

urødd

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje rudd (til dyrking eller liknande)
Døme
  • urudd mark

urydda

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje rudd (til dyrking eller liknande)
Døme
  • urudd mark

åkerland

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. jord, mark nytta til åker
  2. kant av åker

øre 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt eyrir, fleirtal aurar; av latin aureus ‘gullmynt’ av aurum ‘gull’

Tyding og bruk

  1. skandinavisk mynteining verd ¹⁄₁₀₀ krone
    Døme
    • det kosta ei krone og femti øre;
    • siste øra(ne) gjekk til ein kopp kaffi;
    • ikkje ein (eit) øreikkje noko, ingenting;
    • han åtte ikkje ein (eit) øre;
    • han stod der utan ein (eit) øreheilt pengelens;
    • det er ikkje verdt fem øreikkje nokon ting
  2. før: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25 gram, verd mark
  3. før: jordegodseining i landskyldrekninga som gav eitt bismarpund smør (eller tilsvarande verdi i andre vareslag) i årleg leige

Faste uttrykk

  • på øren el. øret
    i uttrykk
    nøyaktig
    • det stemmer på øren (øret)

våtmark

substantiv hokjønn

Opphav

av mark (1

Tyding og bruk

nemning på innsjøar, myrar, sumpområde og grunne sjøområde langs kysten

vårteikn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • sjå etter vårteikn i skog og mark

vårleg

adjektiv

Tyding og bruk

som tyder på vår eller høver for våren
Døme
  • det var berr mark og vårleg i lufta;
  • ein vårleg kjole

vårbeite

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. beite(mark) som ein slepper dyra på om våren
  2. det å beite om våren
    Døme
    • vårbeite seinkar slåtten

våning 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt varningr ‘gods, vare’

Tyding og bruk

  1. varer, gods som ein fører med seg
  2. samling av innbu, lausøyre og reiskap
  3. avfall etter folk i skog og mark