Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
540 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
537
oppslagsord
okkultere
okkultera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
okkult
Tyding og bruk
om himmellekam: skyggje for ein annan
himmellekam
Døme
månen kan okkultere ei stjerne
Faste uttrykk
okkulterande fyr
fyr med jamn lysstyrke, avbroten av korte, mørklagde bolkar
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pípa
;
frå
latin
Tyding og bruk
røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
røyrforma gjenstand med holrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som ragar over taket
Døme
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
reiskap til å røykje tobakk med
Døme
kveikje pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vasspipe
Faste uttrykk
danse etter nokon si pipe
gjere som nokon vil
;
følgje ordrane til nokon
eg nektar å danse etter deira pipe
;
dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
pipa får ein annan lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
stikke pipa i sekken
bli mållaus
;
gje seg
Artikkelside
vippe pinne
Tyding og bruk
i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han
;
Sjå:
pinne
,
vippe
Artikkelside
blåse opp
Tyding og bruk
Sjå:
blåse
ta til å blåse
;
blåse stadig kraftigare
Døme
blåse opp til storm
få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
Døme
blåse opp ein ballong
forstørre
Døme
blåse opp eit bilete
gjere større eller viktigare enn fortent
;
overdrive
Døme
blåse opp dramatiske enkelthendingar
Artikkelside
overta
,
overtake
overtaka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt)
;
ta over drift av
Døme
overta
farsgarden
ta på seg ansvar, oppgåve
eller liknande
som ein annan har hatt før
;
gå inn i stilling, verv
eller liknande
etter ein annan
Døme
overta
ansvaret for noko
;
overta
som styrar
kome i staden for
;
fylle plassen til
Døme
tida da traktoren overtok for hesten
Artikkelside
oppe
adverb
Opphav
norrønt
uppi
;
jamfør
opp
Tyding og bruk
på ein stad som ligg høgare enn ein annan
;
motsett
nede
(1)
Døme
oppe på taket
;
oppe i lufta
;
oppe under mønet
;
her oppe
;
eit vindauge langt oppe på veggen
;
sola er oppe
plassert høgt på ein skala, i eit hierarki eller i ei rekkjefølgje
Døme
langt oppe på rangstigen
;
ho var godt oppe i 30-åra
ståande
Døme
han datt, men var snart oppe att
stått opp frå senga
;
ikkje i seng
Døme
vere tidleg oppe om morgonen
;
dei sit lenge oppe om kvelden
inne eller nede i noko (som har opninga i den øvste delen)
Døme
oppe i eit fat
open
(1)
Døme
døra stod oppe
på ein stad lenger framme
Døme
stå oppe ved scena
lenger inn i landet
;
nord
Døme
oppe i dalen
;
bu oppe i Finnmark
til drøfting eller handsaming
Døme
saka har ikkje vore oppe ennå
involvert i ei verksemd, hending eller ein situasjon
Døme
vere oppe til eksamen
;
stå midt oppe i arbeidet
;
partiet er oppe i ein krevjande situasjon
på eit normalt (godt) nivå
;
ved like
Døme
halde folketalet oppe
;
halde interessa oppe
;
dei heldt motet oppe
i funksjon
Døme
mobilnettet er snart oppe igjen
Faste uttrykk
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt oppe
i svært godt humør
;
veldig glad
;
euforisk
Artikkelside
oppattkalling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å få eller gje namn etter ein annan
;
oppkalling
(2)
Artikkelside
opp
adverb
Opphav
norrønt
upp
Tyding og bruk
frå lågare til høgare stad, grad, steg
eller liknande
;
motsett
ned
(1)
Døme
klatre opp på taket
;
dra opp i åsen
;
kom hit opp
;
lyfte noko opp
;
vatnet steig opp til merket
;
brette opp skjorteermane
;
gå opp til eksamen
;
saka skal opp i retten
brukt som
preposisjon
gå opp bakken
til sitjande eller ståande stilling
Døme
reise seg opp
;
stå opp om morgonen
frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne
;
fram i lyset, til syne
Døme
grave opp ein skatt
;
dukke opp
;
leite opp bortkomne ting
;
ugjerninga kom til slutt opp
;
finne opp noko
frå kysten, innover i landet
;
nordover
Døme
reise opp til Finnmark
brukt som
preposisjon
segle opp elva
;
dei er på veg opp dalen
brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
Døme
svelle opp
;
eg har gått opp to kilo
;
prisane gjekk opp
;
varme opp maten
;
lade opp bilen
;
lære opp elevane
;
dobbelt opp
brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
Døme
gå opp mot scena
;
leggje båten opp mot vinden
;
stå opp med veggen
om tid: fram
Døme
heilt opp til våre dagar
brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
Døme
late opp døra
;
låse opp
;
få opp auga
;
få opp ein knute
;
løyse opp sukkeret
;
rive opp arket
;
skjere opp steika
brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
Døme
dunge opp
;
setje opp ein rekneskap
;
dei stilte seg opp
;
telje opp varene
;
rope opp
brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
Døme
ete opp maten
;
brenne opp noko
;
vaske opp
;
rydde opp
;
pusse opp
Faste uttrykk
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
rett opp og ned
i rak, oppreist stilling
stiv, rådvill
ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
sjå opp til
setje høgt
;
beundre,
dyrke
(
2
II
, 4)
vere opp til nokon
brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa
;
no var det berre opp til henne
Artikkelside
oppattkalla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått namn etter ein annan
Artikkelside
botn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
botn
Tyding og bruk
underside, underdel i eit kar
eller
ein annan innhol ting
Døme
botnen i ei tønne
;
ein kjel med tjukk botn
inste ende av ein innhol ting
eller
eit holrom
;
inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
Døme
sjå botnen i brønnen
som etterledd i ord som
dalbotn
fjordbotn
vassbotn
grunn under vatn (i sjø
og liknande
)
;
fast grunn
til dømes
under eit gjørmelag
Døme
det er leire i botnen under matjorda
som etterledd i ord som
bergbotn
sjøbotn
skogbotn
i
overført tyding
:
lågmål
no må vi ha nådd botnen
i
overført tyding
: det djupaste, inste av noko
på botnen av sjela
;
på botnen av trassen låg ein tvil
grunn(voll)
;
underlag
Døme
byggje på ustø botn
;
ein kjole med raude roser på kvit botn
fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar
;
botning
(2)
Faste uttrykk
dobbel botn
overført tyding
: dobbel meining
frå botnen av
frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
lage mat frå botnen av
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
ikkje vere botn i nokon
aldri bli mett
det er ikkje botn i henne
til botnar/botns
til full klarleik, heilt inn
;
fullt ut
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100