Avansert søk

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

Nynorskordboka 85 oppslagsord

skaftestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

støvel med langt skaft;

langstøvel

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;

skafta

adjektiv

Tyding og bruk

som sit på skaft (1 og 3)
Døme
- ei skafta øks – skjeft;
- blada er skafta – sit på stilker
i samansetningar: med slikt skaft (1, 2 og 3) som førsteleddet nemner
Døme
- høgskafta;
- langskafta
i samansetningar, om tøy: som er vove med så mange skaft (4) som førsteleddet nemner, til dømes i firskafta

sjakt

substantiv hokjønn

Opphav

tysk Schacht, eigenleg; lågtysk form for tysk Schaft ‘skaft’, truleg på grunn av likskapen med eit (støvel)skaft

Tyding og bruk

loddrett kanal;

smal gang som går loddrett eller bratt på skrå, motsett stoll

Døme

avfallssjakt;
gruvesjakt;
heissjakt

silogaffel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høygaffel med heller kort skaft og tverrhandtak i enden på skaftet

sigd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigðr m, sigð f; samanheng med sag (

Tyding og bruk

ljåliknande skjerereiskap med krumt blad og kort skaft
Døme
- skjere korn med sigd
månesigd

firskafta, fireskafta

adjektiv

Tyding og bruk

om tøy: voven med fire skaft (4)

einskjeft, einskjefta

adjektiv

Tyding og bruk

som er voven med eitt skaft (4)

Døme

einskjeft tøy

dveil

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk dweil ‘vaskeklut’; samanheng med svensk tvål ‘såpe’

Tyding og bruk

bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip;

Døme

han brukte dveilen for å gjere reint

bleigje

bleigja

verb

Tyding og bruk

kløyve med bleig
drive inn kile (i eit skaft)

Side 8 av 9

Resultat per side: