Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
5558 treff
Bokmålsordboka
2606
oppslagsord
sammenløp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
punkt eller sted der linjer
eller lignende
møtes
Eksempel
sammenløp av to elver
Artikkelside
sammenligningssetning
,
sammenlikningssetning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
leddsetning som blir innledet med en
sammenligningssubjunksjon
, og der innholdet blir sammenlignet med innholdet i helsetningen
Artikkelside
sammenligning
,
sammenlikning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sammenligne
;
jamføring
Eksempel
finne ut noe ved
sammenligning
;
trekke en
sammenligning
;
uten
sammenligning
for øvrig
talefigur
der to setningsledd blir stilt sammen, oftes med
som
eller
enn
;
simile
Eksempel
'være dum som en gås' og 'han er er større enn meg' er eksempler på sammenligning
Faste uttrykk
i sammenligning med
jamført med
tåle sammenligning med
kunne måle seg med
;
være like god som
hans prestasjoner
tåler
ikke sammenligning med konkurrentenes
uten sammenligning
helt sikkert
;
uten tvil
hun er uten sammenligning den flinkeste
Artikkelside
salteri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-eri
Betydning og bruk
bygning, sted der en salter ned noe, særlig fisk
Artikkelside
salongdekk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dekk på skip der
salongene
er
Artikkelside
saksestil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre
stil
(6)
i høydehopp der hopperen passerer lista med strake bein
Artikkelside
sakristi
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
middelalderlatin
av
sacra
‘hellige ting’
Betydning og bruk
rom i kirke som tjener som oppholdsrom for presten, og der en oppbevarer geistlige embetsklær, kirkelige kar
og annet
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
heve
taket i stua
brukt som adjektiv:
sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
marulke
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
marulk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet
mar-
, av
norrønt
mǫrulfr
, av
marr
‘hav, sjø’
Betydning og bruk
breiflabb
i flertall: orden av saltvannsfisker der den første delen av finnen sitter på hodet og kan minne om en fiskestang
;
Lophiiformes
Artikkelside
vannskisport
,
vasskisport
,
vass-skisport
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
idrett der utøveren står på vannski og blir trukket i line etter en hurtiggående motorbåt
Artikkelside
Nynorskordboka
2952
oppslagsord
saksestil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre
stil
(6)
i høgdehopp der hopparen passerer lista med strake bein
Artikkelside
vege salt
Tyding og bruk
leik der ein står rygg i rygg og skiftevis bikkar kvarandre
;
Sjå:
salt
Artikkelside
samanløp
,
samanlaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
punkt eller stad der linjer eller liknande møtest
Døme
samanløp av to elvar
Artikkelside
salatbar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
disk i butikk der ein kan forsyne seg med ingrediensar til ein salat
serveringsstad der ein kan få salat
Artikkelside
salong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
,
opphavleg frå
germansk
;
same opphav som
sal
(
1
I)
Tyding og bruk
lokale der ein sel tenester til kundar
Døme
ho overtok ein godt etablert salong
som etterledd i ord som
barbersalong
frisørsalong
naglesalong
møbelgruppe som består av sofa, lenestolar og lågt bord
;
salongmøblement
Døme
kjøpe seg ein ny salong
sams opphaldsrom på båt, hotell eller liknande
Døme
drikke kaffi i salongen
;
gjestene samla seg i salongen
stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar)
rom for publikum i ein konsertsal, eit teater eller liknande
Døme
publikum fylte salongen
publikum i konsertsal, teater eller liknande
Døme
heile salongen klappa
om utanlandske forhold: utstillingslokale for kunst
Døme
besøkje den store salongen i Torino
Faste uttrykk
halde salong
om eldre forhold: samle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte eller litterær
eller
musikalsk underhaldning
Artikkelside
samanlikningssetning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
leddsetning som blir innleidd med ein
samanlikningssubjunksjon
, og der innhaldet blir samanlikna med innhaldet i heilsetninga
Artikkelside
salongdekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dekk på skip der
salongane
er
Artikkelside
sakristi
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
sacer
‘heilag’
Tyding og bruk
rom i kyrkje der kyrkjelege bruksting blir gøymde, og der presten tek på seg dei liturgiske kleda
Artikkelside
huse
husa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
húsa
Tyding og bruk
gje husly til
Døme
huse nokon for natta
ha i medvitet
Døme
huse vonde tankar
byggje hus
Døme
huse opp garden
bu
(
3
III)
;
losjere
Døme
dei har hust der ei tid
Artikkelside
vasseng
,
vass-seng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
seng der madrassen er fylt med (elektrisk oppvarma) vatn
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 296
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100