Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
506 treff

Bokmålsordboka 236 oppslagsord

het, heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Betydning og bruk

  1. svært varm
    Eksempel
    • en het dag;
    • fyll koppen med hett vann;
    • gutten må ha feber, han er så het;
    • den heteste sommeren på mange år
  2. Eksempel
    • en het diskusjon;
    • het kjærlighet;
    • det er svært så hett det er mellom dem
    • brukt som adverb
      • gå hett for seg
  3. mye omtalt;
    Eksempel
    • det heteste bandet på festivalen;
    • hun er et hett navn i media om dagen
  4. Eksempel
    • ha hett blod;
    • en het kar
  5. brukt i banning
    Eksempel
    • hva i heteste helvete er det du finner på?
    • hva i heteste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • få det hett
    få det svært vanskelig
    • han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
  • het i toppen
    sint
    • hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside

hallo 2

interjeksjon

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

brukt som hilsen eller som tilrop for å vekke oppmerksomhet;
jamfør hei (2, 1)
Eksempel
  • hallo, hvordan går det?
  • hallo, er det noen her?
Artikkelside

holdebunn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sjøbunn som gir godt feste for et anker
Eksempel
  • det er god holdebunn her
Artikkelside

nærhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. område som ligger nær
    Eksempel
    • han bor her i nærheten;
    • bygda ligger i nærheten av Bodø
  2. det å være nær;
    Eksempel
    • han liker seg i hennes nærhet;
    • hun var redd for nærhet
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

ned

adverb

Opphav

norrønt niðr

Betydning og bruk

  1. fra høyere til lavere grad, nivå, trinn eller lignende;
    motsatt opp (1)
    Eksempel
    • komme ned fra fjellet;
    • huke seg ned;
    • brette ned skjorteermene;
    • sette ned prisene;
    • en feil som trekker ned;
    • dette har vart ned til vår tid;
    • lynet slo ned;
    • laget rykket ned;
    • sige lenger ned
  2. ut til kysten;
    sørover
    Eksempel
    • dra ned til Frankrike
  3. brukt i uttrykk for at noe blir oppbevart eller lignende
    Eksempel
    • fryse ned matvarer;
    • låse ned verdipapirer
  4. brukt i uttrykk for at noe dekkes til
    Eksempel
    • støve ned;
    • grave noe ned;
    • hytta snødde nesten ned
  5. brukt i uttrykk for at noe eller noen blir undertrykt, ødelagt, tilintetgjort eller lignende
    Eksempel
    • slå ned all motstand;
    • bli kjørt ned;
    • ned med tyrannen!
    • rive ned en bygning;
    • slakte ned buskapen;
    • stemme ned et forslag;
    • huset brant ned;
    • bilen står og ruster ned;
    • stenge ned;
    • legge ned en bedrift
  6. brukt i uttrykk for at en handling er utført
    Eksempel
    • leiligheten er vasket ned
  7. brukt som preposisjon: nedover (1)
    Eksempel
    • gå ned trappa;
    • kjøre ned slalåmbakken

Faste uttrykk

  • ned i
    om bevegelse: i retning nedover
    • falle ned i et hull
  • ned på
    om bevegelse: i retning nedover
    • ta en tur ned på stranda
  • nord og ned
    til helvete;
    svært dårlig
    • dømme noen nord og ned;
    • det går nord og ned med alt
  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

opp og ned

Betydning og bruk

Se: ned, opp
  1. fram og tilbake (på)
    Eksempel
    • gå opp og ned på gulvet;
    • vandre opp og ned gatene
  2. fra en tilstand til en annen
    Eksempel
    • det går opp og ned her i livet
Artikkelside

ligge noe under

Betydning og bruk

være skjult eller hemmelig;
Se: ligge
Eksempel
  • her ligger det noe under
Artikkelside

hvile 2

verb

Opphav

norrønt hvíla

Betydning og bruk

  1. ta seg en hvil;
    slappe av
    Eksempel
    • det blir ikke mye tid til å hvile;
    • hun lå og hvilte på sofaen
  2. være ut av bruk;
    ligge nede
    Eksempel
    • arbeidet hviler;
    • jorda hviler;
    • våpnene hviler
  3. ligge, støtte seg på
    Eksempel
    • hvile hodet i hendene;
    • lista som sengebunnen hviler på, er for smal;
    • det hviler en forbannelse over det huset
  4. ligge i sin grav
    Eksempel
    • her hviler …;
    • la henne hvile i sin grav;
    • hvil i fred
  5. gi hvile
    Eksempel
    • hvile beina;
    • hvile øynene på noe
  6. ligge tungt på en;
    være avhengig av
    Eksempel
    • all skylden hviler på meg;
    • ansvaret hviler på henne
  7. om planter: være i en hvileperiode (2)

Faste uttrykk

  • hvile middag
    sove litt etter middagen
  • hvile på sine laurbær
    ta det med ro etter å ha gjort gode prestasjoner
  • hvile på årene
    • slutte å ro uten å trekke inn årene
    • ta det med ro
      • i denne bransjen kan en ikke hvile på årene
  • hvile seg
    ta seg en pause;
    slappe av
  • hvile ut
    bli uthvilt
  • på stedet hvil!
    brukt som kommandorop i militæret
  • stå på stedet hvil
    ikke komme videre i arbeid, utvikling eller lignende
Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget
Artikkelside

Nynorskordboka 270 oppslagsord

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like borti hogget
    like i nærleiken
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven
Artikkelside

kaldsleg

adjektiv

Opphav

norrønt kaldligr

Tyding og bruk

  1. heller kald;
  2. Døme
    • eit kaldsleg skrik
    • brukt som forsterkande adverb
      • fisken er kaldsleg stor her
Artikkelside

iblant

preposisjon

Opphav

jamfør blant

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han stod midt iblant dei
  2. brukt som adverb: her og der;
    av og til;
    Døme
    • iblant kom det framande til gards
Artikkelside

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho blei heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside

haldebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjøbotn som gjev godt feste for eit anker
Døme
  • det er dårleg haldebotn her
Artikkelside

haldningsendring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

endring i korleis ein stiller seg til ei sak;
endring av haldning (2)
Døme
  • her trengst det ei haldningsendring hos forbrukarane
Artikkelside

hallo 2

interjeksjon

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

brukt som helsing eller som tilrop når ein kallar på nokon;
jamfør hei (4
Døme
  • hallo, korleis går det?
  • hallo, er det nokon her?
Artikkelside

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

  1. (fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
  2. maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
  3. slags brettspel;

Faste uttrykk

  • den som kjem først til mølla, får først male
    den som er først ute, får noko først;
    det har fordelar å vere først ute
  • først til mølla
    brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
    jamfør den som kjem først til mølla, får først male
    • det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
  • få vatn på mølla
    få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
    bli ivrig
Artikkelside

nærleik

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -leik

Tyding og bruk

  1. område som ligg nær
    Døme
    • her i nærleiken;
    • bygda ligg i nærleiken av Bodø
  2. det å vere personleg nær;
    Døme
    • gje barna nærleik og tryggleik;
    • han er redd for nærleik
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Side 7 av 27