Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
668 treff

Bokmålsordboka 312 oppslagsord

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Betydning og bruk

bok eller avhandling med beskrivelse av et avgrenset emne
Artikkelside

morobok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok med morsomt innhold til underholdning
Artikkelside

korrektur

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; av korrigere

Betydning og bruk

  1. gjennomsyn og retting av en tekst før publisering
    Eksempel
    • lese korrektur på en bok;
    • oppdage feil under korrekturen
  2. Eksempel
    • boka foreligger i korrektur;
    • få den siste korrekturen fra trykkeriet
Artikkelside

heltinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som er kjent for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Eksempel
    • hun er en av heltinnene fra krigen;
    • hun vil bli husket som en heltinne
  2. (modig og selvoppofrende) kvinnelig hovedperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Eksempel
    • hun spiller heltinnen i serien;
    • heldigvis gikk det bra til slutt for heltinnen
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt;
    jamfør helt (3)
    Eksempel
    • bli heltinne etter seieren;
    • mange unge talenter har henne som heltinne
Artikkelside

helt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med hauld

Betydning og bruk

  1. person som er blitt berømt for stort mot eller store bedrifter
    Eksempel
    • kjempe som en helt;
    • bære sine plager som en helt;
    • havets helter;
    • hverdagens helter;
    • uten mat og drikke duger helten ikke
  2. (modig og selvoppofrende) hovedperson i film eller bok
    Eksempel
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovedpersonen i en viss situasjon;
    person som blir beundret eller tilbedt
    Eksempel
    • niåringen ble dagens helt på grunn av sin snarrådige opptreden;
    • hun var den store helten etter kampen;
    • han er helten til mange unge musikere
Artikkelside

kapittel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, fra latin capitulum, diminutiv av caput ‘hode’; jamfør kapitel

Betydning og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
    Eksempel
    • lese første kapittel;
    • boka er delt inn i 13 kapitler
  2. i overført betydning: del av en utvikling, forhold, livsløp eller lignende
    Eksempel
    • begynne et nytt kapittel i livet
  3. forsamling av munker eller prester i et kloster eller en kirke;
    styre for en kirkelig orden

Faste uttrykk

  • et avsluttet/tilbakelagt kapittel
    noe en har gjort seg ferdig med
    • hun regnet saken som et avsluttet kapittel;
    • svake kamper er et tilbakelagt kapittel
  • et kapittel for seg
    noe helt spesielt
    • kraften i stemmen er et kapittel for seg
  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
  • et sorgens kapittel
    en tragisk historie fra begynnelse til slutt
    • utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside

historie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av gresk historia ‘undersøkelse, viten’

Betydning og bruk

  1. utviklingsgang i tid uten nærmere avgrensning
    Eksempel
    • jordens historie;
    • menneskehetens historie
  2. (vitenskapen om) menneskenes kulturutvikling eller en avgrenset del av den
    Eksempel
    • landene i Midtøsten har en svært gammel historie;
    • være godt inne i Norges eldste historie;
    • Bergen bys historie;
    • historiens første kvinnelige president
  3. livsløp, skjebne
    Eksempel
    • vi fikk høre hele hennes historie
  4. verk, (lære)bok i historie (2)
    Eksempel
    • skrive Norges historie fra 1814 til 1905
  5. skolefag, studium med historie (2) som emne
    Eksempel
    • ha tre timer historie i uka;
    • studere historie;
    • ta mastergrad i historie
  6. mindre fortelling, anekdote, skrøne
    Eksempel
    • fortelle historier;
    • grove historier;
    • morsomme historier;
    • dikte opp en fæl historie
  7. (pinlig, ubehagelig) hending, opplevelse, sak
    Eksempel
    • det ble en dyr historie;
    • en nydelig historie;
    • han har visst vært innblandet i en del småkriminelle historier

Faste uttrykk

  • gå over i historien
    • bli husket (for noe)
    • ta slutt, være til ende
  • historiens dom
    ettertidens vurdering
  • historiens skraphaug
    sted for feilslått ideologi eller politikk fra tidligere tider
    • apartheid havnet på historiens skraphaug
  • skape historie
    utrett noe som vil huskes for ettertiden;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noe som vil huskes for ettertiden;
    skape historie
  • være historie
    ikke finnes lenger;
    være forbi, foreldet eller gammeldags
    • dette er nå historie
Artikkelside

objekt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av objicere ‘kaste, sette noe foran en’

Betydning og bruk

  1. i filosofi: ting som ligger til grunn for en forestilling;
    til forskjell fra subjekt (1)
  2. gjenstand for en handling eller virksomhet
  3. i grammatikk: setningsledd som betegner den eller det som handlingen er rettet mot, for eksempel ‘avisen’ i ‘far leser avisen’

Faste uttrykk

  • direkte objekt
    setningsledd som uttrykker den eller det som umiddelbart berøres av den handlingen eller prosessen som verbalet uttrykker
    • i setningen ‘han gav katten mat’ er ‘mat’ direkte objekt
  • formelt objekt
    trykklett ‘det’ som fungerer som objekt i en setning
    • i setningen ‘du må ta det med ro’ er ‘det’ formelt objekt
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
Artikkelside

møtebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bok der det blir ført referat og lignende fra møter (1;
Artikkelside

murstein

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stein som kan brukes til muring;
    Eksempel
    • vegger i rød murstein
  2. i overført betydning: stor og tykk bok
    Eksempel
    • en murstein på 750 sider
Artikkelside

Nynorskordboka 356 oppslagsord

lasen

adjektiv

Opphav

norrønt lasinn; samanheng med engelsk lazy ‘doven’

Tyding og bruk

  1. laus i festa;
    Døme
    • ein lasen stige;
    • eit lase bord
  2. sliten, utsliten;
    Døme
    • ei lasen bok
Artikkelside

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!
Artikkelside

kalender

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomalderlatin calendarium ‘skuldliste’ av calendae ‘første dagen i månaden’

Tyding og bruk

  1. oversikt over dagar, veker og månader i eit visst år;
    Døme
    • sjå på kalenderen
  2. bok, program eller liknande til å halde orden på avtaler, gjeremål og merkedagar
    Døme
    • eg skal skrive det ned i kalenderen;
    • møtet ligg i kalenderen på mobilen;
    • eg skal sjekke i kalenderen om det passar for meg den dagen
  3. system for tidsrekning
    Døme
    • den julianske kalenderen
  4. årbok (med namnelister og liknande)
Artikkelside

kallsbok

substantiv hokjønn

Opphav

av kall (2

Tyding og bruk

bok der presten fører inn opplysningar om embetet
Artikkelside

ibidem

adverb

Opphav

latin

Tyding og bruk

på same staden (brukt når ein viser til ei bok);
forkorta ib. eller ibid.
Artikkelside

nummerere

nummerera

verb

Opphav

av latin numerare ‘telje’; jamfør nummer

Tyding og bruk

setje nummer på
Døme
  • nummerere sidene i ei bok
  • brukt som adjektiv
    • nummererte plassar på kino
Artikkelside

morobok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok med morosamt innhald til underhaldning
Artikkelside

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (1

Tyding og bruk

bok eller avhandling med skildring av eit avgrensa emne
Artikkelside

heltinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er kjend for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Døme
    • ho er ei av heltinnene frå krigen;
    • ho blir hugsa som ei heltinne
  2. (modig og usjølvisk) kvinneleg hovudperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Døme
    • ho spelar heltinna i serien;
    • heldigvis enda det godt for heltinna
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden;
    jamfør helt (3)
    Døme
    • den store heltinna etter kampen;
    • mange unge musikarar har henne som heltinne
Artikkelside

helt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med hauld

Tyding og bruk

  1. person som er kjend for stort mot eller store bragder
    Døme
    • dei kom heim frå krigen som heltar;
    • heltar på havet;
    • døy som ein helt
  2. (modig og usjølvisk) hovudperson i film eller bok
    Døme
    • helten i romanen;
    • helten og skurken i serien
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden
    Døme
    • ho vart dagens helt etter å ha redda han;
    • han vart den store helten etter sigeren;
    • ho er helten til mange unge skihopparar
Artikkelside
Side 7 av 36