Avansert søk

173 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

Nynorskordboka 164 oppslagsord

geberde 2

geberda

verb

Faste uttrykk

  • geberde seg
    gjere fakter;
    bere seg åt
    • geberde seg som ein er tullete

syskenbarn, søskenbarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt systkinabǫrn fleirtal

Tyding og bruk

  1. barn til onkel eller tante åt ein sjølv; jamfør fetter og kusine
  2. barn til syster eller bror

åtøle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av åt (1 og øle (1

Tyding og bruk

åtvare

åtvara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av åt (2 og vare (3

Tyding og bruk

gjere (nokon) merksam på ei uheldig følgje av ei handling;
gje (nokon) førevarsel om ein fare;
Døme
  • eg åtvara han, men han gjekk likevel;
  • det gjeld å åtvare dei før det er for seint;
  • åtvare ein mot noko(n)

åtskiljing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å skilje åt;
kløyving, oppdeling

åtskild

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av skilje (2 og åt (2

Tyding og bruk

som er skild åt;
for seg sjølv

åtsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av åt (1; jamfør etsel

Tyding og bruk

  1. daud, rotnande kropp av dyr;
    daudskrott, kadaver

åt 2

preposisjon

Opphav

norrønt at, át

Tyding og bruk

  1. (bort) til, (inn) til, mot
    Døme
    • kome seg åt land i uvêret;
    • gå (bort) åt veggen;
    • setje seg åt bordet;
    • reise åt byen;
    • åt kvelden;
    • dra åt seg mykje pengar
  2. i uttrykk:
    Døme
    • kome åt nokonkome innpå nokon, få has på nokon
      • vere åt nokonvende seg til nokon, vere på nokon
  3. på grunn av;
    Døme
    • le, flire åt noko(n);
    • vere sint åt noko(n)på noko(n)
  4. til, for, til bruk for
    Døme
    • gje plass åt ein;
    • det høver åt henne;
    • det er godt nok åt dei;
    • han laga det åt meg;
    • arbeide åt seg sjølvefor seg sjølve, til eige bruk
  5. Døme
    • gjere åt segforrøyne seg;
    • gjere åt nokokurere noko
  6. som merke på eigehøve: til (3
    Døme
    • åkeren åt grannen
  7. som adverb: til, nær til, imot, innpå
    Døme
    • halde åt;
    • dra åt;
    • bite åt
  8. som adverb: i koll
    Døme
    • dette, drive åt
  9. som adverb;
    i uttrykk:
    Døme
    • bere seg el.fare åtfare fram, oppføre seg
  10. som adverb
    Døme
    • tale, seie åtseie til, vende seg til
  11. som adverb
    Døme
    • gjere åtlækje (særleg med trolldomsråder);
    • gjere åt for ei sykjeòg: trolle
  12. som adverb
    Døme
    • gå åtstryke med, omkome
  13. som adverb: i veg
    Døme
    • bere åt;
    • vere åt;
    • det var berre eg som var åt, dei andre var heime
  14. som adverb;
    om åtgåing, etterrøknad og liknande: etter (2
    Døme
    • høyr åt om han kan kome;
    • sjå åt så du får sitje!
  15. som adverb: med (eller frå) kvarandre
    Døme
    • leiast åtleie kvarandre;
    • følgjast, hjelpast, skiftast, skiljast åt
  16. som adverb:
    • i ferd med
      • han er åt og slår

Faste uttrykk

  • finne åt
    laste, spotte
  • leggje åt
    klemme hardt til

åtsnudd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av snu (2 og åt (2

Tyding og bruk

som er snudd eller vend åt eller mot noko;

åtsig

substantiv inkjekjønn

Opphav

av åt (2

Tyding og bruk