Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
163 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
vannflate
,
vassflate
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vannskorpe
Eksempel
fisken vaker i
vannflaten
Artikkelside
vake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
våke
Betydning og bruk
komme opp i, sprette i vannflaten
Eksempel
fisken
vaket
etter flua
flyte, holde seg flytende
Eksempel
båten
vaker
fint
Artikkelside
utvannet
,
utvanna
,
utvatna
,
utvatnet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har fått trukket ut salt
eller
annet stoff ved å ligge i vann
Eksempel
fisken var ferdig
utvannet
som er fratatt vesentlig mening og innhold
Eksempel
et
utvannet
prinsipp
Artikkelside
underside
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
side som vender nedover (mot underlaget)
Eksempel
undersiden
av en bordplate
;
fisken er hvit på
undersiden
Artikkelside
tilslag
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slag
(
1
I)
Betydning og bruk
egentlig
om slag med auksjonshammer:
Eksempel
få
tilslaget
–
få noe til den prisen en har budt
det å slå, rykke, sparke til
Eksempel
gi
tilslag
–
stramme snøret for at fisken skal sitte godt på kroken
;
få skikkelig
tilslag
på ballen
funn
,
treff
Eksempel
ved søk på nettet fikk jeg 55
tilslag
på ordet
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
sprette
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spretta
Betydning og bruk
hoppe
(
2
II)
,
fare
(
2
II)
,
fyke
Eksempel
sprette
fram på golvet, opp av stolen
;
fisken
spretter
;
knappene spratt ut av jakka
;
det var så vondt at tårene spratt
som
adverb
i
presens partisipp
:
sprettende
kaldt
springe ut, spire
Eksempel
løvet
spretter
(ut)
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
spirende og
sprettende
liv
stå opp,
renne
(
2
II
, 2)
Eksempel
sola
spretter
Artikkelside
sprelle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
sprade
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre livlige bevegelser med lemmer og kropp
Eksempel
barnet lå og
sprellet
på golvet
;
fisken
spreller
i garnet
Artikkelside
sprell
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
sprelle
Betydning og bruk
det å sprelle, sprellende bevegelse
Eksempel
fisken gjorde et veldig
sprell
og forsvant
påfunn, løssluppen handling
Eksempel
med så lav lønn kan en ikke tillate seg mange
sprell
;
gjøre, lage
sprell
–
lage
bråk
(
2
II)
, oppstuss
Artikkelside
snitt
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
,
lavtysk
,
av
lavtysk
sniden
;
tysk
schneiden
‘skjære’
Betydning og bruk
det å snitte
eller
skjære, kutt
Eksempel
sprette opp fisken med raske
snitt
de renskårne bladkantene på en bok
gull
snitt
skisse av noe som en tenker seg gjennomskåret
lengde
snitt
, tverr
snitt
;
det gylne
snitt
–
se
gyllen
bilde, figur skåret ut i tre
Eksempel
tre
snitt
redskap til å lage gjenger med
Eksempel
gjenge
snitt
måte som noe er skåret opp, laget på
Eksempel
en dress med moderne
snitt
;
tobakk av fint
snitt
i overført betydning
:
en kriminalroman av gammelt
snitt
knep
Eksempel
finne på alle slags
snitt
grep
,
håndlag
ha et eget
snitt
med noe
anledning
passe
snittet
;
se sitt
snitt
til å gjøre noe
gjennomsnitt
Eksempel
holde en fart på 60 km/t i
snitt
Artikkelside
Nynorskordboka
97
oppslagsord
y
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
úa
(
eller
kanskje
ýja
), berre kjent frå preteritum
úði
;
bøyinga y, yr truleg etter
kry
(
3
III)
Tyding og bruk
særleg
om små dyr:
yrje
(
2
II)
,
kry
(
3
III)
Døme
det ydde med makk inni fisken
ofte i
uttrykk
med
kry
dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside
viljug
,
villig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
viljugr
Tyding og bruk
budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
Døme
viljug
til å hjelpe
lett å be, lydig
flink og
viljug
–
arbeidsvillig
;
følgje
viljug
med til dokteren
–
føyeleg
;
viljug
vedgå noko
om plante: som gror lett
;
om hodyr: som let seg pare
ein
viljug
sort
;
kua er
viljug
i
samansetningar
: som er slik som førsteleddet nemner
til dømes
læreviljug
smørjeviljug
Faste uttrykk
villig vekk
i
uttrykk
et
ofte, gjerne
fisken beit
viljug
vekk
;
det hender
viljug
vekk
Artikkelside
vektmengd
,
vektmengde
,
vektmengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
Døme
finne små vektmengder bly i fisken
Artikkelside
vassyte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yte, overflate på vatn
eller
sjø
Døme
vinden krusar vassyta
;
fisken vaker i vassyta
Artikkelside
vassflate
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vass-skorpe
,
vassyte
Døme
fisken vaker i vassflata
Artikkelside
vake
3
III
vaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
same opphav som
vake
(
2
II)
Tyding og bruk
kome opp i, sprette i vassflata
Døme
fisken vakte etter fluga
flyte, halde seg flytande
Døme
båten vaker fint
Artikkelside
underside
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
side som vender nedover
Døme
undersida av kaka
;
den fisken er kvit på undersida
Artikkelside
ulen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ul
(
3
III)
Døme
fisken har vorte ulen
Artikkelside
uggre
uggra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ugge
(
2
II)
Døme
fisken uggrar
flimre
Artikkelside
ueigna
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
udugande, ikkje tenleg, uhøveleg, ubrukande
Døme
vere ueigna til formann
;
fisken er ueigna til folkemat
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 10
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100