Nynorskordboka
flimre
flimra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flimraå flimre | flimrar | flimra | har flimra | flimr!flimra!flimre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flimra + substantiv | flimra + substantiv | den/det flimra + substantiv | flimra + substantiv | flimrande |
Opphav
frå tysk; samanheng med flamme (1Tyding og bruk
Døme
- flimre for auga;
- det flimra i lysa;
- bilete som flimra forbi
- brukt som adjektiv
- flimrande bilete på skjermen