Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

sin 1

determinativ possessiv

Opphav

norrønt sinn, i betydning 3 (trolig) fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall:
    Eksempel
    • han tok sin hatt og gikk;
    • han forstuet beinet sitt;
    • de tok pengene sine;
    • sin veivekk, bort ; se vei (2)
    • som substantiv:
      • sørge for sinedem en tar seg av, sin familie;
      • ha sitt på det tørrevære vel forsørget; ikke kunne klandres
    • ved mål og tallangivelser:
      • veie sine 100 kg;
      • turen tok sine seks timer;
      • ha sine fordelervisse fordeler
  2. i faste forbindelser:
    Eksempel
    • være gutten sin, jenta sien som er flink, vet å greie seg
  3. brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
    Eksempel
    • hvem sin hatt er det?
    • det er far sin;
    • jeg kjenner godt Rud sinefamilien Rud

Faste uttrykk

  • få sitt
    det som faller på en, det en fortjener
  • gjøre sitt
    det som faller på en; bidra, medvirke
  • gå hver til sitt
    hjem, til sitt arbeid eller lignende
  • i sin tid
    en gang (i fortiden)
  • ta si tid
    ta lang tid
  • til sine tider
    av og til

senvirkning, seinvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gutten sliter med senvirkninger av den langvarige mobbingen

samme

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt sami

Betydning og bruk

  1. som er identisk med noe som er nevnt eller underforstått
    Eksempel
    • samme dag;
    • bruke samme dressen dag etter dag;
    • samme måte;
    • gjøre det samme om igjen
  2. Eksempel
    • du er samme gutten;
    • verden er den samme overalt;
    • tilstanden var den samme
  3. Eksempel
    • bo under samme tak;
    • være i samme båt, av samme ullase båt, ull;
    • i samme øyeblikksamtidig

Faste uttrykk

  • gå for det samme
    ikke gjøre noe fra eller til
  • med det samme
    straks, med en gang; samtidig
  • være det samme
    likegyldig, komme ut på ett (for noen)

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

framferd, fremferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på;
    Eksempel
    • høvisk framferd
  2. Eksempel
    • det er ingen framferd i den gutten

framdrift, fremdrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å drive noe fram
    Eksempel
    • framdriften av båten
  2. gang i arbeid eller lignende
    Eksempel
    • det er god framdrift i arbeidet;
    • framdriften av prosjektet
  3. indre trang eller vilje til å komme seg fram;
    Eksempel
    • det er framdrift i gutten

filleriste

verb

Betydning og bruk

  1. riste (3, 1) hardt, som en rister en fille
    Eksempel
    • hun tok gutten i nakken og filleristet ham
  2. i overført betydning: kritisere (1)
    Eksempel
    • de vil filleriste justisminsteren

beføle

verb

Uttale

beføˊle

Opphav

fra tysk; jamfør føle

Betydning og bruk

ta på, fingre på;
berøre på en seksuelt krenkende måte
Eksempel
  • beføle hverandre;
  • beføle den unge gutten;
  • være tiltalt for å ha befølt brystene til tre kvinner

Nynorskordboka 0 oppslagsord