Bokmålsordboka
senvirkning, seinvirkning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en seinvirkning | seinvirkningen | seinvirkninger | seinvirkningene |
| en senvirkning | senvirkningen | senvirkninger | senvirkningene | |
| hunkjønn | ei/en seinvirkning | seinvirkninga | seinvirkninger | seinvirkningene |
| ei/en senvirkning | senvirkninga | senvirkninger | senvirkningene | |
Betydning og bruk
fysisk eller psykisk skade som viser seg først lang tid etter at påvirkningen er skjedd;
Eksempel
- gutten sliter med senvirkninger av den langvarige mobbingen