Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
529 treff

Bokmålsordboka 262 oppslagsord

offisersgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grad (1, 2) som viser hvilken rang en offiser (1) har
Eksempel
  • en lav offisersgrad
Artikkelside

minutt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om ¹⁄₆₀ av en enhet; jamfør sekund (2

Betydning og bruk

  1. tidsenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ time;
    forkortet min
    Eksempel
    • 1 minutt = 60 sekunder;
    • bussen går sju minutter over hver hel og halv time;
    • det er gjort på noen minutter
  2. vinkelenhet som tilsvarer ¹⁄₆₀ grad (1, 5)

Faste uttrykk

  • på minuttet
    med det samme;
    presis
  • ta seg fem minutter
    ta seg en kort pause
    • han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Eksempel
    • langt unna;
    • langt av gårde;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • være i slekt langt ute;
    • det er ikke så langt dit;
    • målet er å komme lengst mulig
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Eksempel
    • det blir noe langt annet
  3. med stor tidsavstand;
    framskreden i tid
    Eksempel
    • langt på kveld;
    • være langt opp i årene;
    • det er langt fram til resultatet foreligger;
    • det ligger nok lenger fram i tid
  4. brukt forsterkende: mye, i stor grad
    Eksempel
    • det går langt bedre enn vi hadde trodd;
    • det var langt mer arbeid enn vi hadde beregnet;
    • langt de fleste ville være med

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensen for det som passer seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, nå går du for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mulig
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på vei
    i stor grad
    • jeg er langt på vei enig med dem
  • på langt nær
    slett ikke;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt ennå;
    • jeg er ikke på langt nær ferdig
  • se langt etter
    lengte etter uten å kunne få
    • du kan nok se langt etter den jobben
  • sitte langt inne
    være vanskelig å oppnå
    • seieren satt langt inne
  • så langt råd er
    i den grad det er mulig
  • være like langt
    være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside

overveldende

adjektiv

Opphav

av overvelde

Betydning og bruk

  1. i stor mengde eller høy grad
    Eksempel
    • et overveldende flertall på 90 prosent;
    • en overveldende seier
  2. som gjør sterkt inntrykk;
    imponerende, mektig
    Eksempel
    • en overveldende opplevelse
Artikkelside

overveiende

adjektiv

Opphav

av overveie , opprinnelig ‘veie mer enn’

Betydning og bruk

  1. som utgjør den største delen;
    størst, mest
    Eksempel
    • i overveiende grad;
    • den overveiende delen av befolkningen
    • brukt som adverb:
      • det er overveiende sannsynlig;
      • det blir overveiende nordlig bris
  2. stort sett, for det meste
    Eksempel
    • det blir enkelte snøbyger, ellers overveiende oppholdsvær
Artikkelside

oppgradere

verb

Betydning og bruk

  1. gi høyere grad eller verdi;
  2. modernisere, forbedre;
    gjøre mer effektiv
    Eksempel
    • fabrikkanlegget skal oppgraderes for 45 mill. kroner
Artikkelside

oppgradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å gi høyere grad eller verdi;
    Eksempel
    • en oppgradering av språkfagene
  2. det å modernisere og forbedre;
    Eksempel
    • oppgraderingen av veinettet
Artikkelside

oppegående

adjektiv

Opphav

av oppe og gå

Betydning og bruk

  1. som ikke ligger til sengs
    Eksempel
    • oppegående pasienter
  2. Eksempel
    • han er i høyeste grad oppegående
Artikkelside

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

opasitet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør opak

Betydning og bruk

(grad av) det å ikke være gjennomsiktig eller klar
Artikkelside

Nynorskordboka 267 oppslagsord

premierløytnant

substantiv hankjønn

Uttale

premiærˊ-

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

om eldre forhold: løytnant av høgaste grad;
Artikkelside

politifullmektig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

offisersgrad

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

grad (1, 2) som syner kva rang ein offiser (1) har
Døme
  • ei høg offisersgrad
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp sjå høgde (2
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • drive det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom
Artikkelside

overvegande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som utgjer den største delen;
    størst, mest
    Døme
    • i overvegande grad;
    • ein overvegande del av landbrukseigedomane fyller kravet
    • brukt som adverb:
      • det er overvegande sannsynleg;
      • kommentarane var overvegande positive
  2. stort sett, for det meste
    Døme
    • det er overvegande skredjord i området
Artikkelside

overveldande

adjektiv

Opphav

av overvelde

Tyding og bruk

  1. i stor mengd eller høg grad
    Døme
    • vinne med overveldande fleirtal
  2. som gjer sterkt inntrykk;
    storfelt, imponerande
    Døme
    • ei overveldande oppleving
Artikkelside

ovleg

adverb

Tyding og bruk

i svært høg grad;
overlag, særs
Døme
  • ovleg viktig;
  • nasen var ovleg diger;
  • han var ovleg harm
Artikkelside

oppgradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å gje høgare grad eller verdi;
    Døme
    • ei oppgradering av statusen til språket
  2. det å modernisere og forbetre;
    Døme
    • oppgraderinga av vegen
Artikkelside
Side 5 av 27