Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
313 treff
Bokmålsordboka
205
oppslagsord
kooperativ
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
ko-oˊperativ
;
koˊperativ
Betydning og bruk
som bygger på
kooperasjon
;
samvirkende, felles
Artikkelside
kapittel
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kapituli, kapitulum
,
fra
latin
capitulum
,
diminutiv
av
caput
‘hode’
;
jamfør
kapitel
Betydning og bruk
del eller avsnitt i bok, rapport eller lignende, ofte med overskrift
Eksempel
lese første
kapittel
;
boka er delt inn i 13 kapitler
som etterledd i ord som
innledningskapittel
underkapittel
i overført betydning: del av en utvikling, forhold,
livsløp
eller lignende
Eksempel
begynne et nytt kapittel i livet
forsamling av munker
eller
prester i et kloster
eller
en kirke
;
styre for en kirkelig orden
som etterledd i ord som
domkapittel
Faste uttrykk
et avsluttet/tilbakelagt kapittel
noe en har gjort seg ferdig med
hun regnet saken som et avsluttet
kapittel
;
svake kamper er et tilbakelagt kapittel
et kapittel for seg
noe helt spesielt
kraften i stemmen er et kapittel for seg
et mørkt kapittel
en ubehagelig hendelse eller sak
et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie
;
sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben
et sorgens kapittel
en tragisk historie fra begynnelse til slutt
utviklingen i år har vært et sorgens kapittel
Artikkelside
mål
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mál
Betydning og bruk
størrelse, dimensjon
eller
mengde som er oppmerket
eller
uttrykt i visse målenheter
Eksempel
utvendige
mål
;
målene
er oppgitt i meter
;
skredderne tok mål til den nye dressen
som etterledd i ord som
flatemål
minstemål
tverrmål
øyemål
målenhet
Eksempel
ohm er et mål for elektrisk motstand
som etterledd i ord som
kubikkmål
kryddermål
målenhet som er satt lik 1000 m
2
;
dekar
Eksempel
tomta er på 0,8
mål
redskap til å måle med
som etterledd i ord som
litermål
lengdemål
metermål
mengde som svarer til et fullt måleredskap
Eksempel
bruke sju
mål
kaffe til en liter vann
;
et toppet mål
i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
Eksempel
10 er største felles
mål
for 20 og 30
øvre grense eller merke
;
avgrensing
som etterledd i ord som
flomål
magemål
merke eller område å skyte på eller angripe
Eksempel
treffe målet
;
militære mål
område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
Eksempel
sette ballen i mål
skåring
Eksempel
skåre mål
;
Brann tapte kampen med ett
mål
linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
Eksempel
lede fra start til
mål
;
komme samtidig i
mål
;
komme i
mål
på idealtid
;
gli over
mål
noe en arbeider for eller strever etter å oppnå
;
formål, plan, mening
;
jamfør
målsetting
Eksempel
målet
for virksomheten
;
være ved
målet
;
målet om en bærekraftig utvikling
;
gullmedalje er målet
;
ha noe som mål
;
ha et felles mål
;
hennes mål i livet
som etterledd i ord som
ønskemål
sted en er på reise til
;
endepunkt
Eksempel
Paris er målet
;
mot et ukjent mål
som etterledd i ord som
reisemål
brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
i ord som
sommermål
åremål
måltid
Eksempel
spise mellom
målene
;
spise tre
mål
om dagen
som etterledd i ord som
mellommål
melkemengde i en melking av ett dyr
eller
en hel buskap
;
en gangs melking
;
jamfør
kveldsmål
Eksempel
kua melker sju liter i
målet
Faste uttrykk
bak mål
fjernt fra noe fornuftig
;
dumt
det han sier er dustete og bak mål
gi godt mål
måle rikelig
holde mål
være stor nok
eller
bra nok
de holdt ikke
mål
i fullt mål
rikelig, fullstendig
mål og måte
måtehold
alt med mål og måte
;
hans selvfølelse er uten mål og måte
målet er fullt
grensen er nådd
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
skyte over mål
bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes
;
overdrive
stå i mål
være målvakt
ta mål av noen
måle noen med øynene
;
mønstre
(1)
noen
de tar mål av hverandre
ta mål av seg
bestemme seg for
;
sette seg fore
ta mål av seg til noe stort
uten mål og med
uten plan og hensikt
flakke omkring uten mål og med
uten mål og mening
uten plan og hensikt
kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
veien er målet
prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til
Artikkelside
minste felles multiplum
Betydning og bruk
minste tall som flere andre tall går opp i
;
Se:
multiplum
Eksempel
30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5
Artikkelside
nasjonalitetsprinsipp
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
prinsipp som går ut på at politiske grenser bør trekkes slik at folket i tilstrekkelig grad kan samles rundt felles historie, kultur og språk
;
jamfør
nasjon
(1)
Artikkelside
nasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
natio
‘fødsel’
Betydning og bruk
gruppe mennesker som føler seg som en enhet på grunn av felles historie og kultur, oftest også felles språk
;
folk
(1)
Eksempel
hele
nasjonen
stod bak kravet
;
den samiske
nasjon
stat
(1)
,
land
(
1
I
, 2)
,
rike
(1)
Eksempel
selvstendig nasjon
;
demokratiske nasjoner
Faste uttrykk
De forente nasjoner
organisasjon grunnlagt i 1945 som samarbeidsforum for alle selvstendige stater i verden
Artikkelside
nedbør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ned
og
bør
(
1
I)
, opprinnelig ‘noe som bæres ned’
Betydning og bruk
felles betegnelse for regn, snø og hagl
Eksempel
det er målt 15 mm nedbør på Blindern de siste 24 timene
Faste uttrykk
sur nedbør
nedbør med lavere
pH-verdi
enn 5,6
Artikkelside
kommunikasjonsnett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
nett
(
1
I
, 5)
for samferdsel
Eksempel
byen har et godt utbygd kommunikasjonsnett
elektronisk nettverk for
kommunikasjon
(2)
Eksempel
et felles kommunikasjonsnett for nødetatene
Artikkelside
koloni
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
, av
colere
‘dyrke’
Betydning og bruk
landområde som en stat har erobret og utøver myndighet over, ofte langt unna sitt eget opprinnelige territorium
Eksempel
mange europeiske land hadde
kolonier
i Afrika
;
økonomisk utnytting av koloniene
krets av landsmenn i utlandet
;
samfunn av nybyggere
Eksempel
den norske
kolonien
i Roma
gruppe av personer med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samlet på et sted
Eksempel
en koloni av bohemer og kunstnere
sted der en gruppe personer er samlet for en (kort) tid
som etterledd i ord som
feriekoloni
samling av dyr
eller
planter på et sted
Eksempel
store
kolonier
med sjøfugl
sammenhengende samling av dyr utviklet fra ett individ gjennom ukjønnet formering
Eksempel
en
koloni
av koralldyr
Artikkelside
kommunisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
communis
‘felles’
Betydning og bruk
samfunnsform som er basert på deling av godene, felleseie og fellesdrift
Eksempel
kommunismen
hos de første kristne
politisk ideologi som har som mål å skape et klasseløst samfunn med felleseie av produksjonsmidlene og lik fordeling av produksjonsresultatene
revolusjonær bevegelse som vil innføre og utbre
kommunisme
(2)
Eksempel
den internasjonale
kommunismen
;
kommunismen
i Afrika
Artikkelside
Nynorskordboka
108
oppslagsord
kjærleiksmåltid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
felles måltid i den eldste kristne kyrkja
;
nattverd
Artikkelside
karusell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
italiensk
Tyding og bruk
på tivoli
og liknande
: dreieskive eller hjul med sitjeplassar som blir dreid snøgt rundt
Døme
køyre karusell
;
ingen skal få meg opp i ein karusell
i overført tyding: annsemd, køyr
Døme
karusell av søksmål
serie av idrettskonkurransar
Døme
skirenna utgjer ein karusell med felles premiering til dei yngste
Faste uttrykk
køyre karusell med
om fotballspelar: vere så overlegen at motspelaren ikkje får tak i ballen
dei køyrde karusell med bortelaget
Artikkelside
kyrkjebåt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om eldre forhold: stor båt for felles reise til kyrkje
Døme
fleire gardar var saman om ein kyrkjebåt
Artikkelside
etternamn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siste del av fullt namn på ein person (felles for fleire i familien)
;
familienamn
,
slektsnamn
;
jamfør
førenamn
,
personnamn
og
mellomnamn
Døme
skrive både førenamn og etternamn
;
han har teke etternamnet til mor si
;
kva heiter du til etternamn?
Artikkelside
innforstått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
einverstanden
Tyding og bruk
som kjenner til og godtek usagde premissar
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei innforstått tolking av verket
;
innforståtte tolkingar av litterære verk
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
kunnskapen deira var innforstått
;
kunnskapane deira var innforstått
som indirekte uttrykkjer felles forståing
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit innforstått blikk
;
innforståtte blikk
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
blikket var innforstått
;
blikka var innforstått
brukt som
adverb
: på ein måte som indirekte uttrykkjer felles forståing
Døme
ho smilte innforstått
Faste uttrykk
vere innforstått med
vere klar over og godta
bøndene var innforstått med at prisen på mjølk måtte ned
Artikkelside
armégruppe
,
armegruppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
om
utanlandske
forhold
: militær eining samansett av fleire armear under felles kommando;
jamfør
armé
(2)
Artikkelside
hostell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
enkel, billig overnattingsstad, ofte med sovesalar og felles bad
;
vandrarheim
Artikkelside
interkonfesjonell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller er felles for fleire grupper med ulik truvedkjenning
Artikkelside
inter-
prefiks
Opphav
frå
latin
‘mellom, blant’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
som viser at noko er mellom to punkt
;
i ord som
intermesso
og
interim
prefiks
(1)
som viser at noko er felles eller verkar gjensidig
;
i ord som
interaksjon
og
internasjonal
Artikkelside
intersubjektivitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at noko er
intersubjektivt
;
det som er felles for to eller fleire personar eller som dei er samde om
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100