Avansert søk

268 treff

Bokmålsordboka 139 oppslagsord

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke

for mye og for lite skjemmer alt

Betydning og bruk

det er aldri bra med for mye eller for lite av noe;
Se: mye

komme over

Betydning og bruk

Se: komme, over
  1. støte på;
    finne tilfeldig
    Eksempel
    • de kom over et godt tilbud
  2. legge motgang eller krise bak seg
    Eksempel
    • hun kom aldri over konkursen

sjelden 2

adverb

Opphav

norrønt sjaldan

Betydning og bruk

  1. ikke ofte
    Eksempel
    • jeg ser henne svært sjelden
  2. Eksempel
    • hun var en sjelden(t) pen dame;
    • dette var sjelden(t) god mat

Faste uttrykk

  • sjelden eller aldri
    så godt som aldri

make 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maki, substantivert av et adjektiv ‘som passer sammen’; jamfør mak

Betydning og bruk

  1. den ene av et par personer eller dyr;
    jamfør ektemake
    Eksempel
    • finne seg en make
  2. den ene av to ting som hører sammen
    Eksempel
    • hvor er maken til denne sokken?
  3. Eksempel
    • hennes make fins ikke;
    • maken til jentunge!

Faste uttrykk

  • krake søker make
    en vil helst omgås likesinnede
  • maken til ...
    brukt for å gi uttrykk for følelser og meninger
    • maken til frekkhet skal en lete lenge etter
  • sett/hørt på maken!
    brukt for å uttrykke undring
    • nå har jeg aldri sett på maken!

sett/hørt på maken!

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke undring;
Se: make
Eksempel
  • nå har jeg aldri sett på maken!

var det likt seg

Betydning og bruk

brukt for å si at noe er utenkelig;
aldri i verden, på ingen måte;
Se: lik
Eksempel
  • nei, var det likt seg!

over mitt lik

Betydning og bruk

ikke tale om, aldri;
Se: lik

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik

lignende, liknende

adjektiv

Opphav

av ligne

Betydning og bruk

som minner om, som ligner noe, tilsvarende
Eksempel
  • kjenne et lignende tilfelle;
  • jeg har aldri hørt noe lignende

Faste uttrykk

  • eller lignende
    eller andre lignende slag;
    forkortet e.l.
    • bruk en pinne eller lignende
  • og lignende
    og andre lignende slag;
    forkortet o.l.
    • aviser, tidsskrifter og lignende

Nynorskordboka 129 oppslagsord

ekstravakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vakt (1, 1) som kjem i tillegg til ordinær teneste
Døme
  • ho sa aldri nei til ei ekstravakt;
  • det var kamp om ekstravaktene

bli klok på

Tyding og bruk

få innsikt i;
Sjå: klok
Døme
  • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
  • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som kan skjøne noko;
    Døme
    • ein klok person;
    • kloke auge;
    • ho har eit klokt hovud;
    • seie nokre kloke ord
    • brukt som adverb
      • investere klokt
  2. som har mykje kunnskap;
    Døme
    • søkje råd hos eit klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikkje klok
  3. som har vanleg fornuft;
    Døme
    • ikkje vere retteleg klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • eg klarer ikkje bli heilt klok på deg;
    • ein blir aldri heilt klok på hovudpersonen i boka
  • gjere klokt i
    vere tent med
    • ein gjer klokt i å lytte;
    • du gjer nok klokt i å vere litt varsam
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • ei klok kone oppi dalen
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke

lyge på seg noko

Tyding og bruk

fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv;
Sjå: lyge
Døme
  • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
  • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese

lyge, ljuge

lyga, ljuga

verb

Opphav

norrønt ljúga

Tyding og bruk

  1. seie noko som ein veit ikkje er sant;
    Døme
    • no lyg du!
    • vere god til å lyge;
    • eg lyg ikkje!
    • han laug om alderen;
    • lyge så ein trur det sjølv
  2. gje eit falskt bilete av røynda;
    Døme
    • spegelen lyg ikkje;
    • statistikken lyg litt

Faste uttrykk

  • lyge nokon full
    fortelje nokon ei rekkje lygner
  • lyge nokon i andletet
    lyge for nokon andlet til andlet
    • lyg du meg i andletet?
    • han står og lyg dei rett i andletet
  • lyge på nokon
    fortelje ei lygn om nokon
  • lyge på seg noko
    fortelje ei lygn som er til fordel for ein sjølv
    • lyge på seg ein sjukdom for å sleppe billig unna;
    • ho laug på seg bøker ho aldri hadde lese
  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei

liksom 2

adverb

Tyding og bruk

på ein måte, nesten, tilsynelatande
Døme
  • han skulle liksom vere snill;
  • det kom liksom eit raudskjær på himmelen før smellet

Faste uttrykk

  • du liksom
    brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg
    • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!
  • på liksom
    for syns skuld, som leik, på læst
    • dei gjorde det berre på liksom

du liksom

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at ein trur at noko er usant eller lite sannsynleg;
Sjå: liksom
Døme
  • vinne cupfinalen, du liksom; det trur eg aldri vil skje!

liknande

adjektiv

Opphav

av likne

Tyding og bruk

som liknar eller minner om noko;
tilsvarande;
jamfør voren (3)
Døme
  • i liknande tilfelle;
  • eg har aldri høyrt noko liknande

Faste uttrykk

  • eller liknande
    eller noko anna av same slag;
    forkorta e.l.
    • vinterdekk med eller utan piggar, kjetting eller liknande
  • og liknande
    og anna av same slag;
    forkorta o.l.
    • den kommunale gjelda er knytt til veg, vatn, kloakk og liknande

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske
Døme
  • stelle liket;
  • vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

  • gå over lik
    ikkje sky noko
  • liggje lik
    liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
  • over mitt lik
    ikkje tale om, aldri
  • segle med lik i lasta
    vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

over mitt lik

Tyding og bruk

ikkje tale om, aldri;
Sjå: lik