Avansert søk

89 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

hakapik

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2 og pik (1

Betydning og bruk

redskap til selfangst med hake og pigg i enden på et skaft;

hakeslipp, hakeslepp

substantiv intetkjønn

Opphav

av hake (1

Betydning og bruk

måpende uttrykk med åpen munn og hengende hake
Eksempel
  • jo mer som blir fortalt, desto større blir hakeslippet

Faste uttrykk

  • få hakeslepp
    bli så overrasket at en måper
    • de får hakeslipp av naturen
  • gi hakeslipp
    overraske
    • bildene har en koloritt som gir hakeslipp

bindhake

substantiv hankjønn

Opphav

av binde

Betydning og bruk

hake (2, 1) til å holde sammen bygningskonstruksjoner med

vinkelhake

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2

Betydning og bruk

linjal formet som en rettvinklet trekant

vendehake

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2

Betydning og bruk

redskap til å snu, løsne tømmerstokker med

uppercut

substantiv hankjønn

Uttale

øpperkøtt

Opphav

engelsk ‘slag oppover’

Betydning og bruk

i boksing: raskt slag nedenfra mot motstanderens hake

tømmerhake

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hake (2 til å lempe eller flytte tømmer med

skjegg 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skegg, av skaga ‘rage fram’

Betydning og bruk

  1. hår på lepper, hake eller kinn på menneske
    Eksempel
    • le, smile i skjeggetle, smile lurt, underfundig
  2. hakehår på visse dyr
    Eksempel
    • bukkeskjegg
    • skjegglignende utvekst
      • torsken har skjegg
  3. lange og tette hår på plante

Faste uttrykk

  • få skjegg på haka
    bli voksen
  • mumle i skjegget
    tale utydelig
  • sitte med skjegget i postkassa
    bli lurt

framskutt, fremskutt

adjektiv

Opphav

av framskyte

Betydning og bruk

  1. som står, stikker fram;
    Eksempel
    • ha framskutt hake
  2. blant de fremste;
    Eksempel
    • en framskutt stilling;
    • en framskutt posisjon
  3. i militærspråk om stillinger: som er plassert foran hovedstillinger
    Eksempel
    • framskutte stillinger

fløterhake, fløyterhake

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hake (2, 1) som blir brukt ved tømmerfløting

Nynorskordboka 47 oppslagsord

hakefisk

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

hannaure eller hannlaks i gytetida da underkjaken veks ut i ein oppoverbøygd hake;
jamfør hakeaure og hakelaks

hakapik

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2 og pik

Tyding og bruk

reiskap til selfangst med hake og pigg i enden på eit skaft

hak

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hak, opphavleg ‘haremunn’, nytta som tilnamn; påverka av nederlandsk haak ‘hake’

Tyding og bruk

Døme
  • hak i knivseggen

hakeslepp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

måpande uttrykk med open munn og hangande hake
Døme
  • kva utløyste hakesleppet?

Faste uttrykk

  • få hakeslepp
    bli så overraska at ein måper
    • han fekk hakeslepp av den høge prisen
  • gje hakeslepp
    overraske
    • meiningsmålingar kan gje hakeslepp

hakeaure, hakaure

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hannaure i gytetida da underkjaken veks ut i ein oppoverbøygd hake;
jamfør hakefisk

hakeskøyt

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (2

Tyding og bruk

tilskoren skøyt (1) som grip inn i ein motsvarande skøyt, til dømes på bjelkar

hakelapp

substantiv hankjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

hudlapp som heng ned frå haka, til dømes på høns

hakekløft

substantiv hokjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

kløft i haka

hakeband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av hake (1

Tyding og bruk

band på hovudplagg til å feste under haka

diakritisk

adjektiv

Uttale

diakriˊtisk

Opphav

av gresk diakrinein ‘skilje’

Faste uttrykk

  • diakritisk teikn
    prikk, strek, hake eller liknande som blir sett over eller under bokstavar for å merkje ut lydverdien betre eller for å skilje elles like ord