Bokmålsordboka
bindhake
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bindhake | bindhaken | bindhaker | bindhakene |
Opphav
av bindeBetydning og bruk
hake (2, 1) til å holde sammen bygningskonstruksjoner med
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bindhake | bindhaken | bindhaker | bindhakene |