Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

fang

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fang

Betydning og bruk

  1. lengde eller bredde som armer eller vinger kan strekkes ut;
  2. rom mellom bryst og kne på person som sitter
    Eksempel
    • sitte på fanget;
    • ta barnet på fanget
  3. bør som en kan bære i famnen;
  4. emne, materiale
  5. noe som kan ta imot eller oppfange noe

Faste uttrykk

  • få i fanget
    (uventet) få ansvar for
    • forbundet har fått flere saker i fanget
Artikkelside

eter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Betydning og bruk

  1. stoff som en før trodde fylte himmelrommet
    Eksempel
    • en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
  2. i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker;
    fellesbetegnelse for radio og fjernsyn;
    Eksempel
    • uttale seg i eteren;
    • spille norsk musikk på eteren;
    • krav om mangfold i eteren;
    • sende direkte over eteren
  3. organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
  4. fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose;
    Eksempel
    • en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn
Artikkelside

distansemerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdighetsmerke i flere grader i visse idrettsgrener
Eksempel
  • forbundet deler også ut distansemerket for fire distanser sammenlagt
Artikkelside

behefte

verb

Uttale

behefˊte

Opphav

fra lavtysk ‘binde fast, fengsle’

Betydning og bruk

  1. bebyrde med gjeldsforpliktelser, især tinglyst gjeld på fast eiendom
    Eksempel
    • han har beheftet eiendommen sterkt;
    • leiligheten er beheftet med gjeld
  2. forbundet med noe negativt;
    belemret med
    Eksempel
    • en prognose beheftet med usikkerhet;
    • rapporten er beheftet med en rekke faktafeil
Artikkelside

assosiere

verb

Uttale

asosieˊre

Opphav

av latin associare ‘forene’, av ad ‘til’ og socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. binde, knytte sammen ved assosiasjon
    Eksempel
    • vi assosierer likt;
    • assosiere reker med sommer
  2. slutte seg til (særlig på løsere måte);
    gjøre seg forbundet med
    Eksempel
    • være assosiert med en organisasjon;
    • assosiere seg med målsaken

Faste uttrykk

  • assosiert medlem
    person eller ting som er praktisk tilknyttet et fellesskap eller en kategori uten å oppfylle de formelle kravene for medlemskap
    • være assosiert medlem av et band;
    • landet er assosiert medlem av EU
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

Side 4 av 4