Bokmålsordboka
ferdighetsmerke
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ferdighetsmerke | ferdighetsmerket | ferdighetsmerker | ferdighetsmerkaferdighetsmerkene |
Betydning og bruk
merke (1, 1) tildelt for å ha oppnådd fastsatte krav innen en idrett, disiplin eller lignende
Eksempel
- han tok sitt aller første ferdighetsmerke i svømming