Avansert søk

323 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

brorskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være brødre
  2. vennskapelig forhold;
    Eksempel
    • frihet, likhet og brorskap
  3. lag eller organisasjon til å fremme felles interesser
    Eksempel
    • bli med i et hemmelig brorskap

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Betydning og bruk

  1. gutt eller mann i forhold til den eller dem som han har felles foreldre med
    Eksempel
    • den eldste broren min skal gifte seg;
    • hun lekte med brødrene sine
  2. særlig i flertall: mann eller folk i forhold til person(er) av andre nasjoner eller til person(er) med felles interesser;
    jamfør broder (2)
    Eksempel
    • våre brødre i øst;
    • han har omtanke for sine brødre i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Eksempel
    • bror Johannes

briljant 1

substantiv hankjønn

Uttale

briljanˊt; briljanˊgt

Opphav

av fransk briller ‘stråle’; samme opprinnelse som briljant (2

Betydning og bruk

edelstein, særlig diamant, formet som to avkortede pyramider med felles grunnflate og slipt i mange fasetter
Eksempel
  • bruden bar et diadem med briljanter

broderfolk

substantiv intetkjønn

Opphav

av broder

Betydning og bruk

folk (1) som et annet folk er nært knyttet til, for eksempel på grunn av felles språk, kultur eller opprinnelse
Eksempel
  • vårt svenske broderfolk

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk

rammeverk

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør verk (2

Betydning og bruk

  1. konstruksjon som danner en ramme eller et system av rammer
    Eksempel
    • bedriften produserer brannskap, tanker og rammeverk av stål
  2. i overført betydning: avtale, regelverk eller lignende som trekker opp hovedlinjene for en virksomhet
    Eksempel
    • EU skal vedta et felles europeisk rammeverk for elektronisk handel

lagånd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

felles holdning i et lag eller en gruppe om at det er innsatsen til laget eller gruppa (ikke til den enkelte) som er viktigst

lovott

substantiv hankjønn

Opphav

av love (1

Betydning og bruk

vott med et rom for tommelen og et felles rom for de andre fingrene;
jamfør vante (1

organisere

verb

Opphav

fra fransk , av organe ‘organ’

Betydning og bruk

  1. bygge opp eller innrette hensiktsmessig;
    legge til rette for;
    sette i system;
    ordne
    Eksempel
    • de organiserte hjelpearbeidet;
    • hun organiserer en fest på lørdag;
    • motstandsbevegelsen er godt organisert
  2. gjøre til eller bli medlem av en organisasjon, for eksempel en fagforening;
    gå sammen for å fremme felles interesser
    Eksempel
    • de fleste er organisert i LO;
    • arbeiderne har organisert seg

Nynorskordboka 116 oppslagsord

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

myntunion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale mellom fleire statar om felles eller einsarta pengesystem;

myntkonvensjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avtale mellom fleire statar om felles eller einsarta pengesystem;
eldre nemning for myntunion
Døme
  • før hadde vi ein skandinavisk myntkonvensjon

kooperativ 2

adjektiv

Uttale

ko-oˊperativ; koˊperativ

Tyding og bruk

som byggjer på kooperasjon;
samverkande, felles

multiplum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin ‘mangedobbel’

Tyding og bruk

tal som ein får ved å multiplisere eit heilt tal med eit anna heilt tal;
tal som eit anna tal går opp i
Døme
  • 28 er eit multiplum av 7

Faste uttrykk

  • minste felles multiplum
    minste tal som fleire andre tal går opp i
    • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5

minste felles multiplum

Tyding og bruk

minste tal som fleire andre tal går opp i;
Sjå: multiplum
Døme
  • 30 er minste felles multiplum for 2, 3 og 5

kommunikasjonsnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. nett (1, 5) for samferdsel
    Døme
    • byen har eit godt utbygd kommunikasjonsnett
  2. elektronisk nettverk for kommunikasjon (2)
    Døme
    • eit felles kommunikasjonsnett for naudetatane

koloni

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av colere ‘dyrke’

Tyding og bruk

  1. landområde som ein stat har erobra og styrer over, ofte langt unna det opphavlege territoriet sitt
    Døme
    • mange europeiske land hadde koloniar i Afrika;
    • økonomisk utbyting av koloniane
  2. krins av landsmenn i utlandet;
    samfunn av nybyggjarar
    Døme
    • dei norske koloniane i Amerika
  3. gruppe av personar med felles bakgrunn, interesser eller fag som er samla på ein stad
    Døme
    • ein koloni av bohemar og kunstnarar
  4. stad der ei gruppe personar er samla for ei (kort) tid
  5. samling av dyr eller planter på ein stad
    Døme
    • ein stor koloni av sjøfugl
  6. samanhengande samling av dyr utvikla frå eitt individ gjennom ukjønna formeiring
    Døme
    • ein koloni av koralldyr

allmenn, ålmenn

adjektiv

Opphav

norrønt almennr; innverknad frå tysk (all)gemein ‘felles for alt, alle’

Tyding og bruk

  1. felles, sams for alt, alle;
    som gjeld alle
    Døme
    • allmenn verneplikt;
    • allmenn røysterett
  2. som gjeld (heile) samfunnet;
    offentleg
    Døme
    • saka har allmenn interesse;
    • det er eit allment ynske
    • brukt som adverb:
      • det er allment kjent
  3. Døme
    • det er allmenn semje om saka
  4. som gjeld utan unntak;
    universell
    Døme
    • allmenne sanningar;
    • ei heilag, allmenn kyrkje

elevråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

lovpålagt råd (3, 3) av elevar som skal fremje dei felles interessene til elevane i skulen
Døme
  • nokre kommunar bruker elevrådet som høyringsinstans