Avansert søk

114 treff

Bokmålsordboka 75 oppslagsord

klappe

verb

Opphav

norrønt klappa, i betydingen ‘stryke varsomt’ fra engelsk; i betydingen ‘slag’ fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slå håndflatene mot hverandre flere ganger;
    Eksempel
    • publikum klappet og klappet;
    • sangeren ble klappet inn igjen på scenen
  2. slå flater mot hverandre;
    slå sammen
    Eksempel
    • klappe sammen boka;
    • klappe snøen av skiene;
    • klapp igjen kjeften!
  3. jevne og banke til
    Eksempel
    • klappe til jorda rundt en plante
  4. slå lett;
    stryke mildt;
    Eksempel
    • klappe på skulderen;
    • klappe noen kjærlig på kinnet;
    • klappe hunden
  5. om fartøy: legge til
    Eksempel
    • båten klappet til kai
  6. om hjerte: slå urolig

Faste uttrykk

  • klappe sammen
    bryte sammen
    • da mannen døde, klappet hun helt sammen
  • klappe til
    slå hardt (med flat hånd)
    • jeg ble så sint at jeg klappet til ham
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen

kirkebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

register som føres i hver menighet, med opplysninger om døpte, konfirmerte, ektevidde, døde og inn- og utmeldte i Den norske kirke

etterlatenskaper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som er blitt igjen etter noen
Eksempel
  • da faren døde, brukte de mange måneder på å gå gjennom etterlatenskapene hans;
  • plukke opp hundens etterlatenskaper

jomsviking

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jómsvíkingr

Betydning og bruk

viking på den danske vikingborgen Jomsborg, trolig på øya Wollin ved munningen av Oder

Faste uttrykk

  • ennå er ikke alle jomsvikinger døde
    (etter Snorre) ennå er det håp

brenne seg inn

Betydning og bruk

gjøre dypt og varig inntrykk;
Se: brenne
Eksempel
  • synet av de døde brente seg inn i henne

vegetabilske fibrer

Betydning og bruk

langstrakte, døde planteceller, plantefibrer;

dø en naturlig død

Betydning og bruk

dø av sykdom (i høy alder) uten uvanlige omstendigheter;
Se: død
Eksempel
  • han døde trolig en naturlig død;
  • dø en naturlig død i en alder av 88 år

til døde

Betydning og bruk

(gjøre noe) med døden som resultat;
Se: død
Eksempel
  • sulte seg til døde;
  • gråte seg til døde

drive seg

Betydning og bruk

Se: drive
  1. presse seg selv til å gjennomføre;
    arbeide hardt
    Eksempel
    • de driver seg selv til døde;
    • jeg drev meg selv stadig videre
  2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
    Eksempel
    • de drev seg fram over isen

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

Nynorskordboka 39 oppslagsord

vekke 4, vekkje 3

vekka, vekkja

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få til å vakne
    Døme
    • vekk meg tidleg;
    • vekke opp heile huset;
    • vekke nokon opp att frå dei døde
  2. i overført tyding: få til å tenkje seg om;
    friske, kveikje opp
    Døme
    • vekke folk til ettertanke;
    • vekke ungdomen for målsaka;
    • vekke til live gamle skikkar
  3. vere årsak til, skape
    Døme
    • vekke interesse, oppsikt, strid
  4. få til å renne
    Døme
    • vekke blodrispe, skjere seg til blods

spøke, spøkje

spøka, spøkja

verb

Opphav

frå lågtysk; av spøk

Tyding og bruk

  1. syne seg som spøkjelse;
    gå att;
    Døme
    • det skal spøke der i huset;
    • den døde spøker der om nettene
    • sjå stygt ut
      • det spøker for kornhausten
    • vere til stades;
      dukke opp
      • noko spøker i tankane
  2. drive med spøk;
    Døme
    • dei spøkte og lo

Faste uttrykk

  • ikkje til å spøke med
    ikkje god å kome ut for
  • spøker for
    vere fare for

spiritisme

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av spirit

Tyding og bruk

lære som hevdar at menneska kan kome i samband med åndene til dei døde gjennom medium (1, 2)

skuggeheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: staden der dei døde held til;
dødsriket

oppstode

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt uppstada

Tyding og bruk

det å stå opp (frå dei døde)

fødselsoverskot, fødselsoverskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overskot (2) av fødde i høve til døde i eit visst område i eit visst tidsrom

dødsrike

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stad der ein tenkjer seg at dei døde er
Døme
  • dødsriket i norrøn mytologi;
  • gå inn gjennom portane til dødsriket

balsamere

balsamera

verb

Uttale

balsameˊre

Opphav

av balsam

Tyding og bruk

stelle eit lik (1 med urter eller kjemikaliar slik at det ikkje rotnar
Døme
  • egyptarane balsamerte sine døde

astrallekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usynleg lekam som ifølgje ulike trusretningar er tilhaldsstad for sjelene til dei døde