Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

flertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. største del av en samling eller gruppe;
    mengde som utgjør mer enn halvparten;
    Eksempel
    • Høyre har flertall i kommunestyret;
    • to tredels flertall;
    • ha flertallet på sin side;
    • de konservative var i flertall;
    • flertallet gikk inn for å …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det gjelder flere enn én;
    jamfør entall og totall (2)
    Eksempel
    • ordet står i flertall;
    • ‘jentene’ er bestemt form flertall av ‘jente’

Faste uttrykk

Artikkelside

bli klubbet ned

Betydning og bruk

bli fratatt ordet;
Se: klubbe
Artikkelside

klubbe 2

verb

Opphav

av klubbe (1

Betydning og bruk

slå med klubbe
Eksempel
  • klubbe noen i hodet;
  • formannen klubbet for å få ro i salen;
  • forslaget ble klubbet igjennom mot en stemme

Faste uttrykk

  • bli klubbet ned
    bli fratatt ordet
Artikkelside

kortform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. konsentrert framstilling av noe større
    Eksempel
    • i kortform: Norge må satse mer på kunnskap
  2. i språkvitenskap: forkortet form (2) av ord eller ordforbindelse
    Eksempel
    • ordet ‘kondis’ er en kortform av ‘kondisjon’
Artikkelside

at 1

subjunksjon

Opphav

norrønt at, trolig av þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som gir en indirekte framstilling tilsvarende en fortellende hovedsetning
    Eksempel
    • hun sier at det snør;
    • mange mener at levestandarden er høy nok;
    • presidenten sa at alle måtte gjøre sitt for landet;
    • han beklager seg over at prisene er så høye
  2. innleder en beskrivelse eller forklaring av ordet eller frasen som står rett før
    Eksempel
    • det at hun kom for sent, var veldig irriterende;
    • det faktum at de avdekket en systemsvikt, var svært graverende;
    • politikken var basert på premisset at oljeprisen bare skulle øke
  3. innleder en leddsetning hvor ‘det’ er formelt subjekt i oversetningen
    Eksempel
    • det er trist at hun ikke kan komme i morgen;
    • det viste seg at løven hadde rømt
  4. innleder en sammenligningssetning etter enn (1 eller som
    Eksempel
    • laget er ikke bedre enn at vi kan slå dem;
    • det er bedre at folk sykler, enn at de kjører bil;
    • de oppfattet det som at forelesningen var slutt
  5. innleder en leddsetning som uttrykker følge;
    Eksempel
    • hun ble så glad at hun danset;
    • det gikk så fort at det kilte i magen;
    • de ble så forsinket at de ikke nådde flyet
  6. innleder en leddsetning som uttrykker følge, måte, hensikt eller årsak, ofte sammen med en annen subjunksjon eller preposisjon;
    Eksempel
    • jeg er så glad at du kom
  7. brukt i utrop
    Eksempel
    • at du tør!
    • at de kunne være så dumme!
    • at du ikke har fortalt oss dette før!
    • de er så fine, at!
Artikkelside

kurant 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin currere ‘løpe’

Betydning og bruk

  1. som er gjeldende betalingsmiddel
    Eksempel
    • kurant mynt
  2. gjengs, enkel
    Eksempel
    • ordet er helt kurant;
    • dette er en helt kurant løsning for alle
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdannelse
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge sammen
  • legge seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
  • legge vinn på
    bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside

legge i

Betydning og bruk

oppfatte, forstå;
Se: legge
Eksempel
  • hva legger du i det ordet?
Artikkelside

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til skjønnlitteratur;
    Eksempel
    • en litterær sjanger;
    • et litterært verk;
    • en litterær perle;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet brukes bare litterært
  2. som er interessert i eller har kunnskaper om litteratur
    Eksempel
    • i litterære kretser
Artikkelside

konkordans

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin ‘samsvar’

Betydning og bruk

alfabetisk register over ord i et litterært verk eller et forfatterskap, med opplysning om hvor i teksten det enkelte ordet opptrer
Eksempel
  • en konkordans til Shakespeares forfatterskap
Artikkelside

Nynorskordboka 135 oppslagsord

nøytrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)'; jamfør nøytral

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

låne

låna

verb

Opphav

norrønt lána; jamfør lån (2

Tyding og bruk

  1. få noko til bruk ei viss tid
    Døme
    • låne pengar;
    • låne bøker på biblioteket;
    • ho lånte bilen av mor si
  2. hente eller ta opp i seg noko frå ein annan stad eller eit anna domene
    Døme
    • ordet er lånt frå engelsk;
    • låne eit omgrep frå økonomien
  3. i subtraksjon: forhøgje sifferet ein ynskjer å subtrahere frå med ti, og samstundes minske sifferet til venstre med éin
    Døme
    • 5 minus 8 går ikkje, så vi må låne frå talet framfor
  4. la nokon få bruke noko ei viss tid
    Døme
    • låne nokon noko;
    • ho lånte bort sykkelen sin;
    • bankane låner ut pengar;
    • låne namnet sitt til eit opprop

Faste uttrykk

  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • på lånt tid
    med svært lite tid som står att
    • leve på lånt tid
Artikkelside

lån 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lán, same opphav som len; samanheng med leige (2

Tyding og bruk

  1. det å låne
    Døme
    • takk for lånet!
  2. noko som er lånt, særleg pengar
    Døme
    • ta opp lån;
    • betale ned eit lån;
    • betale renter på lånet;
    • banken ytte eit lån til prosjektet
  3. ord, uttrykk eller anna kulturelt element som er henta utanfrå og teke opp i språket eller kulturen
    Døme
    • ordet ‘kjendis’ er eit lån frå svensk

Faste uttrykk

  • ha/få til låns
    låne noko for ein periode
    • ho har bilen til låns
  • vere til låns
    vere mogleg å låne for ein periode
    • skiutstyret er til låns
Artikkelside

nano-

prefiks

Opphav

av gresk nanos ‘dverg’

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) brukt for å danne ord for noko som er, eller gjeld, noko svært lite;
    i ord som nanoteknologi
  2. prefiks (1) brukt i ord for einingar der heile ordet står for 1 milliarddel, 10-9, av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
    symbol n;
    i ord som nanometer og nanosekund
Artikkelside

metronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av meter ‘mor’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til mora og ordet for son eller dotter, som i Ivar Elison og Klara Åstedotter;
motsett patronymikon
Artikkelside

bli klubba ned

Tyding og bruk

bli teken ordet frå;
Sjå: klubbe
Artikkelside

klubbe 2

klubba

verb

Opphav

av klubbe (1

Tyding og bruk

slå med klubbe
Døme
  • klubbe ein i hovudet;
  • møteleiaren klubba for å få ro i salen

Faste uttrykk

  • bli klubba ned
    bli teken ordet frå
Artikkelside

fleirtal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. største delen av ei samling eller gruppe;
    mengd som utgjer meir enn halvparten;
    Døme
    • vere i fleirtal;
    • få fleirtal i Stortinget;
    • ha fleirtalet på si side;
    • fleirtalet meiner …
  2. i grammatikk: ordform som viser at det er tale om fleire enn éin;
    til skilnad frå eintal og total (2, 2)
    Døme
    • ordet står i fleirtal;
    • ‘gutar’ er ubunden form fleirtal av ‘gut’

Faste uttrykk

Artikkelside

kortform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. konsentrert framstilling av noko større
    Døme
    • i kortform står partiet i dag for materialistiske verdiar
  2. i språkvitskap: avstytt form (2) av ord eller ordsamband
    Døme
    • ordet ‘kondis’ er ei kortform av ‘kondisjon’
Artikkelside

leggje i

Tyding og bruk

oppfatte, forstå;
Sjå: leggje
Døme
  • kva legg du i det ordet?
Artikkelside
Side 4 av 14