Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
210 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
kursiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
kursiv
(
2
II)
Betydning og bruk
trykkskrift som heller mot høyre
;
skråstilt skrift
Eksempel
eksemplene skal settes i
kursiv
håndskrift der bokstavene er bundet sammen med hverandre
;
løkkeskrift
Artikkelside
kjøpelag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lag
(7)
som består av kjøpte spillere (heller enn lokale)
Eksempel
de beskyldte motstanderne for å være et kjøpelag
Artikkelside
kastepil
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pil
(
1
I
, 1)
en kaster med hånden, heller enn å bruke bue
eller lignende
Artikkelside
jo
2
II
adverb
Betydning og bruk
brukt trykklett: da (vel), nå, nok, som kjent
;
jamfør
dess
(
2
II)
Eksempel
det er jo bare tull
;
det er jo slik det er
;
det skulle jo bare mangle
;
det er jo det jeg sier
;
det er jo nettopp det du har gjort
;
der kommer de alt, jo
;
hun er jo over 70 år
;
de er jo så snille
Faste uttrykk
jo før, jo heller
så snart som mulig
jo … dess …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo raskere, dess lettere
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
jo mer hun spurte, dess mer usikker ble han
jo … desto …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo mer, desto bedre
;
jo lenger du venter, desto verre blir det
jo … jo …
brukt ved sammenstilling av to komparativer
jo enklere, jo bedre
brukt som subjunksjon ved sammenstilling av to komparativer
jo mer som betales nå, jo mindre blir sluttregningen
Artikkelside
framfor
,
fremfor
preposisjon
Betydning og bruk
foran
(1)
Eksempel
ligge like
framfor
nesa på en
;
‘g’
framfor
‘i’ blir uttalt ‘j’
heller enn, i stedet for
Eksempel
velge penger
framfor
ære
;
satse på kollektivtrafikk
framfor
privatbilisme
Faste uttrykk
framfor alt
mer enn noe annet
;
først og fremst
Artikkelside
vonom før
Betydning og bruk
heller snart
;
Se:
vonom
Artikkelside
faen heller
Betydning og bruk
brukt for å forsterke svar eller uttalelse
;
Se:
heller
,
faen
Eksempel
nei, faen heller!
faen heller, jeg gidder ikke dette!
Artikkelside
fare/gå over med harelabb
Betydning og bruk
gjøre noe på en overflatisk måte
;
Se:
harelabb
Eksempel
se på detaljene heller enn å fare over med harelabb
;
gå over leksene med harelabb
Artikkelside
ei heller
Betydning og bruk
heller ikke
;
Se:
ei
,
heller
Eksempel
dette er ikke politisk spill, ei heller er det et PR-stunt
Artikkelside
jo før, jo heller
Betydning og bruk
så snart som mulig
;
Se:
før
,
heller
,
jo
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
helle
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hella
av
hallr
‘stein’
Tyding og bruk
flat, tynn skive av naturstein eller kunstig materiale
Døme
setje seg på hella framfor døra
;
leggje heller på gangstien
;
støypte heller
som etterledd i ord som
dørhelle
skiferhelle
stabburshelle
jernplate til å steikje på
;
takke
(
1
I)
Døme
steikje lefser på helle
fast lag
eller
flate (
til dømes
av hard jord eller is)
;
underlag
(2)
flat lita
grunne
(
1
I)
av berg i sjø eller vatn
;
flatt berg ved sjøen
Artikkelside
hall
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hallr
Tyding og bruk
(heller liten og rundvoren) stein
;
mylnestein
Artikkelside
mykje
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
mykjen
;
jamfør
meir
og
mest
Tyding og bruk
som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
mykje
bær
;
mykje
snø
;
mykje
arbeid
;
setje
mykje
pris på noko
;
blir det
mykje
bry for deg?
det fekk du ikkje
mykje
glede av
brukt som
substantiv
: stor mengd, stor del (av)
;
mange (ting)
Døme
ha
mykje
å gjere
;
dobbelt så mykje
;
ho seier ikkje så
mykje
;
det fekk du ikkje
mykje
att for
;
kor
mykje
kostar genseren?
kor
mykje
er klokka?
mykje
av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad
;
sterkt, ofte
Døme
arbeide mykje
;
ete for mykje
;
det varierer
mykje
;
vi omgåst
mykje
;
takk så
mykje
!
han har vore her
mykje
i det siste
brukt framfor
adjektiv
og
adverb
: i høg grad, svært
Døme
mykje stor
;
mykje
meir
;
eg vil
mykje
heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
no kjem du, så
mykje
du veit det!
Faste uttrykk
for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter
;
forkorta
M
mykje skrik og lite ull
mykje strev utan særleg resultat
mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting:
eingong
(3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
mild
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mildr
Tyding og bruk
som ikkje er skarp
eller
sterk i smak, lukt eller oppleving
;
behageleg
;
nøytral
(4)
,
dus
(
3
III)
,
linn
(1)
,
skånsam
Døme
suppa er mild og rund i smaken
;
ei såpe med mild lukt
;
eit mildt vaskemiddel
;
eit mildt lys
med moderat kraft eller intensitet
;
forsiktig
(1)
Døme
symptoma var milde
;
tablettane gjev berre milde biverknader
brukt som
adverb
dette var overraskande, for å seie det mildt
;
du ser mildt sagt trøytt ut
godlynt, venleg, varsam
Døme
vere mild i blikket
;
han snakka med mild stemme
skånsam, overberande, ikkje streng
Døme
ein mild dom
;
ho styrte med mild, men bestemt hand
om vêr, klima: som ikkje er kaldt, men heller ikkje særleg varmt
Døme
mildt vêr
;
ein mild vind
brukt i utrop
Døme
du milde himmel!
milde moses!
milde måne!
gjevmild, rundhanda,
raus
(
2
II
, 1)
Døme
donasjon frå ei mild stifting
Faste uttrykk
milde gåver
rause gåver (til velgjerdsføremål)
vere avhengig av milde gåver frå private
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 8)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
lyte
3
III
lyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóta
‘få (med loddtrekking), ha, lyte’
;
samanheng
med
lott
Tyding og bruk
vere nøydd til
;
måtte, skulle
Døme
du lyt gjere det
;
ho laut vere med anten ho ville eller ei
;
det er fælt å
lyte
gjere slikt
;
han har lote vente lenge
;
det lyt lagast mykje mat
få eller ha lov til
;
ha høve eller grunn til
Døme
ho lyt no gjere som ho synest
;
det lyt så vere
;
i dag lyt de heller kvile
bli driven i ei viss lei
Døme
eg laut heim
;
han lyt i veg
Artikkelside
når
1
I
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer på eit tidspunkt i framtida
;
så snart som, på det tidspunktet da
Døme
når ho døyr, tek sonen over
;
eg kjem når eg har vaska koppane
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko hender ofte eller er vanleg
;
kvar gong, så ofte som
Døme
når eg er i byen, går eg alltid på kino
;
han vart irritert når studentane kom for seint til førelesinga
innleier ei leddsetning som uttrykkjer årsak
;
ettersom, sidan
Døme
når du ikkje vil, får det vere
;
når du ikkje øver, blir du heller ikkje betre
innleier ei leddsetnings som uttrykkjer vilkår
;
dersom, viss
Døme
når eg først får start på bilen, går han fint
Artikkelside
lavøyrd
,
lavøyra
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lave
Tyding og bruk
med øyre som heng ned
Døme
ein
lavøyrd
hund
skamfull, flau
Døme
gutane er heller lavøyrde på heimturen
Artikkelside
kravfull
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
krav
(
1
I)
Tyding og bruk
som krev heller mykje
;
som set store krav
;
kravstor
Døme
ein kravfull unge
;
eit kravfullt arbeid
;
kravfulle fjellplanter
Artikkelside
kjøpelag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samyrkelag
lag
(6)
som er sett saman av spelarar som er kjøpte (heller enn lokale)
Døme
dei skulda motstandarane for å vere eit kjøpelag
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100