Avansert søk

136 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

korttidsarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(tilfeldig) arbeid som bare varer kort tid

klattarbeid, klattearbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig småarbeid
Eksempel
  • skuta har blitt vedlikeholdt gjennom hele året, og ikke med klattarbeid her og der

one-night-stand

substantiv hankjønn

Uttale

vån´naitstænd

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. tilfeldig seksuelt samkvem som bare varer en natt
    Eksempel
    • det begynte med en one-night-stand, men nå er de gift
  2. person en har en kortvarig seksuell forbindelse med
    Eksempel
    • han serverte alltid frokost til one-night-standene sine

løsarbeid, lausarbeid

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig (kropps)arbeid

slenge seg med

Betydning og bruk

tilfeldig bli med (andre);
Se: slenge

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, egentlig kausativ av I slenge

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • slenge fra seg noe;
    • slenge seg ned i en stol;
    • slenge seg om halsen på en;
    • slenge seg over gjerdet;
    • slenge med armene
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge et skudd etter noe;
    • slenge sneiord etter en;
    • slenge dritt til ense dritt

Faste uttrykk

  • slenge seg med
    tilfeldig bli med (andre)

kontingent 2

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan forutses;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mulig, men ikke nødvendig

gonoré, gonore

substantiv hankjønn

Uttale

gånoreˊ

Opphav

fra gresk , opprinnelig ‘sæduttømming’

Betydning og bruk

smittsom kjønnssykdom;
Eksempel
  • bruk alltid kondom ved tilfeldig sex for å unngå å bli smittet av gonoré

støte på

Betydning og bruk

tilfeldig treffe på;
Se: støte

snappe opp

Betydning og bruk

høre tilfeldig;
Se: snappe

Nynorskordboka 63 oppslagsord

lausarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig (kropps)arbeid

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slenge seg med
    tilfeldig følgje med (andre)

kontingent 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan vite om i førevegen;
    tilfeldig
  2. i filosofi: som er logisk mogleg, men ikkje naudsynt

slenge seg med

Tyding og bruk

tilfeldig følgje med (andre);
Sjå: slenge

gå sin skeive gang

Tyding og bruk

utvikle seg eller utvikle seg tilfeldig og ofte uheldig;
Sjå: skeiv

støyte saman

Tyding og bruk

kome (tilfeldig) borti;
òg: bli sterkt usamde;
Sjå: støyte
Døme
  • dei støytte saman over budsjettet

på halv tolv

Tyding og bruk

ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
på skeive;
Sjå: halv
Døme
  • med hatten på halv tolv;
  • det har gått litt på halv tolv i det siste

sleive borti

Tyding og bruk

òg: tilfeldig kome borti (noko);
Sjå: sleive

slumpe til

Tyding og bruk

hende, bere til tilfeldig;
Sjå: slumpe

støyte på

Tyding og bruk

òg overført tyding: tilfeldig treffe på;
Sjå: støyte
Døme
  • støyte på grunn