Bokmålsordboka
gonoré, gonore
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gonore | gonoreen | gonoreer | gonoreene |
| en gonoré | |||
| gonoréen | gonoréer | gonoréene | |
Uttale
gånoreˊOpphav
fra gresk , opprinnelig ‘sæduttømming’Betydning og bruk
smittsom kjønnssykdom;
Eksempel
- bruk alltid kondom ved tilfeldig sex for å unngå å bli smittet av gonoré