Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
73 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
høre etter
Betydning og bruk
lytte oppmerksomt
;
Se:
høre
Eksempel
høre etter når noen snakker
Artikkelside
høretelefon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
innretning med små høyttalere som plasseres inni eller utenpå ørene
;
hodetelefon
Eksempel
lytte til radio med høretelefoner
Artikkelside
med et halvt øre
Betydning og bruk
(lytte) uten å høre skikkelig etter
;
Se:
øre
Artikkelside
sitte med lange ører
Betydning og bruk
lytte nysgjerrig
;
Se:
øre
Artikkelside
gripe seg i noe
Betydning og bruk
brått bli klar over at en er eller gjør noe
;
Se:
gripe
Eksempel
han griper seg i å lytte
;
hun skulle til å si noe, men grep seg i det
Artikkelside
være lutter øre
Betydning og bruk
lytte velvillig
;
Se:
øre
Artikkelside
med et halvt øre
Betydning og bruk
uten å høre helt etter
;
Se:
halv
Eksempel
lytte til radioen med et halvt øre
Artikkelside
i dobbelt forstand
Betydning og bruk
med to betydninger
;
Se:
dobbelt
Eksempel
hun er musikalsk i dobbelt forstand og har evne både til å lytte og spille selv
Artikkelside
henføre
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
plassere, innordne
Eksempel
henføre
noe til en bestemt kategori
begeistre
Eksempel
henføre
alle med sitt spill
;
lytte henført
brukt som
adjektiv
synge for et henført publikum
Artikkelside
elvesus
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sus
(1)
fra elv
Eksempel
lytte til fuglekvitter og elvesus
Artikkelside
Nynorskordboka
29
oppslagsord
hugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hugna
‘vere ein til lags, like’
;
jamfør
hug
(
1
I)
Tyding og bruk
glede, hyggje, velvære
Døme
finne hugnad i noko
;
eit album som det er ein hugnad å lytte til
Artikkelside
øyra
,
øyre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyra
n
Tyding og bruk
ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr
;
øyremusling
Døme
ha store, utståande øyre
;
ha ringar i øyra
;
gjere tjukke øyre
–
låst ikkje høyre
brukt for å uttrykkje sterk undring
eller
forarging, i
uttrykk
:
ein skal høyre mykje før øyra dett av
;
(til) opp over (el. under) øyra
–
i særs høg grad
;
sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
Døme
vaske seg i øyra
;
ha voks i øyra
;
få dottar i øyra
;
det susar i øyra
øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
Døme
ein svak lyd nådde øyra
;
leggje øyret til og lytte
;
halde seg for øyra
–
dekkje øyra for å sleppe å høyre
;
høyre dårleg på høgre øyret
;
ha gode øyre
;
han har ikkje øyre på den sida
–
han læst ikkje høyre noko
i mange faste
uttrykk
med
tyding
: evne, vilje til å høyre
eller
leggje merke til
;
velvilje, interesse for noko som blir sagt
ha øyra med seg
;
høyre, lytte med eit halvt øyre
–
utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
sans (for musikk, tonar)
Døme
ha godt øyre
utståande, øyreliknande del av noko
Døme
øyra på ei gryte
Faste uttrykk
gå inn av det eine øyret og ut av det andre
bli gløymd like snart som ein høyrer det
ha øyre for
ha sans for
ha øyre for
anse etter, bry seg om noko
ha øyret til
få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
halde i øyra
passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
ikkje tørr bak øyra
(eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
ikkje vilje høyre på det øyret
avvise noko som ein annan nemner
sitje med lange øyre
høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
spisse øyra
(òg med andre verb) høyre godt etter
tute øyra fulle med
stadig ta opp att
eller
mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
telefonavlytting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å lytte til andre sine telefonsamtaler
Døme
politiet nyttar telefonavlytting i narkotikasaker
Artikkelside
stilk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilkr
Tyding og bruk
plantedel som festar ein blomster
eller
ei frukt til stengelen
eller
greina
;
skaft
(3)
smal del, skaft på noko
Døme
sitje med auga, øyra på stilker
–
stire, lytte intenst
attarste del av ein
kjøl
(
1
I
, 1)
Artikkelside
dørsprekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smal opning mellom ein dørkarm og ei dør som står på klem eller ikkje sluttar tett til karmen
Døme
stå og lytte ved dørsprekken
Artikkelside
csardas
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjarˊdas
;
tsjarˊdas
Opphav
av
ungarsk
csarda
‘landsbykro’
Tyding og bruk
(musikk til) ungarsk dans i
²⁄₄
eller
⁴⁄₄
takt
Døme
lytte til ein fengjande csardas
Artikkelside
avlytte
avlytta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lytte
til (noko ein eigenleg ikkje skal høyre), ofte med bruk av tekniske hjelpemiddel
Døme
politiet avlytta telefonen hennar
;
avlytte ei leilegheit
Artikkelside
auskultere
auskultera
verb
Vis bøying
Uttale
æuskulteˊre
Opphav
av
latin
auscultare
‘lytte’
Tyding og bruk
undersøkje pasient ved å lytte på hjarte og lunger
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100