Avansert søk

788 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

polygyn

adjektiv

Opphav

av gresk gyne ‘kvinne’; jamfør poly-

Betydning og bruk

som lever i polygyni

polyandri

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk aner ‘mann’; jamfør poly-

Betydning og bruk

ekteskap mellom én kvinne og flere menn, ofte brødre;
jamfør polygyni

politikvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som er ansatt i politiet

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; av altus ‘høy’, opphavlig om høy mannsrøst

Betydning og bruk

  1. dyp kvinne- eller barnestemme
    Eksempel
    • en fyldig alt;
    • synge alt
  2. sanger(inne) med alt (1, 1)
    Eksempel
    • alter og sopraner
  3. dypeste kvinne- eller barnestemme i en korsats
  4. parti for alt (1, 2) i en komposisjon
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i same leie som en alt (1, 1)

pinup

substantiv hankjønn

Uttale

pinˊnøp

Opphav

fra engelsk ‘stifte opp’, kortform for pin-up-girl

Betydning og bruk

bilde av naken eller lett påkledd kvinne til å henge på veggen

one-woman-show

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

underholdning eller oppvisning som bare én kvinne står for;
jamfør one-man-show
Eksempel
  • hun er på turné med sitt one-woman-show

opphavskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kvinne som har begynt noe, skapt noe eller er den opprinnelige årsaken til noe;
kvinnelig opphavsperson

nymfomani

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -mani

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for hyperseksualitet hos kvinne

nymfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , opprinnelig ‘brud’

Betydning og bruk

  1. kvinnelig naturgud som ifølge gresk mytologi bor i kilder, trær og lignende
    Eksempel
    • najadene er vannets nymfer
  2. vakker, ung kvinne
  3. i zoologi: insekt på larvestadiet

nybrottskvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kvinne som bryter udyrket jord
  2. kvinne som gjør et nytt eller banebrytende arbeid;
    Eksempel
    • de er nybrottskvinner i litteraturen

Nynorskordboka 413 oppslagsord

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

ludder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk luder ‘åtsel, lokkemat’; samanheng med tysk laden ‘innby’

Tyding og bruk

  1. prostituert kvinne
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • ditt ludder

overfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av overfalle

Tyding og bruk

brått og veldig åtak
Døme
  • det tyske overfallet på Noreg;
  • rått overfall på eldre kvinne

overfallskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som går til fysisk åtak på nokon

overkvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som er betre enn eller som går framom ein annan person;
jamfør overmann

lubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk lubba ‘tjukk torsk’

Tyding og bruk

lubben jente eller kvinne

peparmøy

substantiv hokjønn

Opphav

etter peparsvein

Tyding og bruk

brukt skjemtande om kvinne som framleis er ugift når ho er vorten 30 år

oslokvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne frå Oslo;
til skilnad frå oslomann

porsgrunnskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne frå Porsgrunn;

polyandri

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk aner ‘mann’; jamfør poly-

Tyding og bruk

ekteskap mellom éi kvinne og fleire menn, ofte brør;
jamfør polygyni