Nynorskordboka
overfalle
overfalla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overfallaå overfalle | overfell | overfall | har overfalle | overfall! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overfallen + substantiv | overfalle + substantiv | den/det overfalne + substantiv | overfalne + substantiv | overfallande |
Tyding og bruk
brått gå til åtak på;
kaste seg over
Døme
- tjuven overfall kasseraren;
- bli overfallen og skamslått