Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
90 treff
Bokmålsordboka
45
oppslagsord
innovervendt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
innover
og
vende
(
2
II)
Betydning og bruk
som vender seg innover (mot seg selv)
;
innadvendt
Eksempel
et innovervendt blikk
;
innovervendt litteratur
Artikkelside
inngående
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
inngående
(
2
II)
Faste uttrykk
for inngående
på vei innover
lokalbåten er for
inngående
;
tidevannet er for inngående
på inngående
på vei innover
båten passerte på inngående
Artikkelside
innhul
,
innhol
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
tom innvendig
;
hul
(1)
Eksempel
et
innhult
tre
som buer innover
;
hul
(2)
,
konkav
Eksempel
innhule
kinn
Artikkelside
innetter
preposisjon
Betydning og bruk
langsetter i retning innover
;
innover
Eksempel
båtene stod
innetter
fjorden
;
rusle
innetter
veien
brukt som
adverb
dra
innetter
for å møte dem
Artikkelside
implosjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
implodere
(1)
;
det at en trykkbølge har retning innover i et avgrenset rom
i overført betydning
: sammenbrudd
Eksempel
en kulturell implosjon
Artikkelside
implodere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprenges på grunn av trykk innover
Eksempel
herdet glass imploderer
i overført betydning
: bryte sammen, kollapse
Eksempel
det politiske systemet i landet er i ferd med å implodere
Artikkelside
inn i
Betydning og bruk
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
;
Se:
inn
Eksempel
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
Artikkelside
innad
adverb
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
ad
(
1
I)
Betydning og bruk
innover
;
motsatt
utad
Eksempel
vise samhold både
innad
og utad
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ta noe innover seg
Betydning og bruk
ta på alvor
;
ta noe tungt
;
Se:
innover
,
ta
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
inngåande
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
inngåande
(
2
II)
Faste uttrykk
for inngåande
på veg innover
båten er for inngåande
på inngåande
på veg innover
tidvatnet var på inngåande
Artikkelside
innetter
preposisjon
Tyding og bruk
langsetter i retning innover
;
innover
Døme
innetter stranda
;
båten kom innetter fjorden
brukt som
adverb
han heldt fram vidare innetter i skogen
Artikkelside
implosjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
implodere
(1)
;
det at ei trykkbølgje har retning innover i eit avgrensa rom
i
overført tyding
: samanbrot
Døme
ein kulturell implosjon
Artikkelside
implodere
implodera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bryte saman på grunn av trykk innover
Døme
blåsa imploderte på grunn av trykket nede i djupna
i
overført tyding
: bryte saman, kollapse
Døme
landet imploderer i eit skred av attentat og samanstøytar
Artikkelside
inn i
Tyding og bruk
med retning innover
;
Sjå:
inn
Døme
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
(
1
I)
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(4)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
lade batteria
Tyding og bruk
samle krefter til ny innsats
;
Sjå:
batteri
Døme
ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside
hamneby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by som har hamn og knyter sjøgåande trafikk til og frå by
eller
område innover i landet
Døme
Stavanger er ein hamneby med lange tradisjonar
Artikkelside
utanfrå
,
utafrå
,
utanifrå
preposisjon
Tyding og bruk
frå utsida av, frå utanfor, innover (frå)
Døme
lyden kjem
utanfrå
;
kome
utanfrå
tunet, havet
som
adverb
: frå eit anna område
eller
miljø
Døme
hente hjelp
utanfrå
;
dei som kjem dit
utanfrå
;
sjå problema
utanfrå
;
påverknad
utanfrå
(på miljøet)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100