Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
87 treff
Bokmålsordboka
42
oppslagsord
implosjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
implodere
(1)
;
det at en trykkbølge har retning innover i et avgrenset rom
i overført betydning
: sammenbrudd
Eksempel
en kulturell implosjon
Artikkelside
implodere
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sprenges på grunn av trykk innover
Eksempel
herdet glass imploderer
i overført betydning
: bryte sammen, kollapse
Eksempel
det politiske systemet i landet er i ferd med å implodere
Artikkelside
inn i
Betydning og bruk
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
;
Se:
inn
Eksempel
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
Artikkelside
innad
adverb
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
ad
(
1
I)
Betydning og bruk
innover
;
motsatt
utad
Eksempel
vise samhold både
innad
og utad
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse til det indre av noe
Eksempel
kom
inn
!
puste
inn
;
reise
inn
til byen
;
skipet drev
inn
mot land
;
sende inn et forslag
brukt for å uttrykke at noe blir omsluttet, dekket eller lignende
Eksempel
gjerde
inn
en eiendom
;
pakke inn en gave
brukt for å uttrykke at noe kommer med i en avis, bok eller lignende
Eksempel
føre inn i boka
brukt for å uttrykke at noe blir mindre i omfang
Eksempel
tørke
inn
;
skrumpe
inn
;
koke
inn
brukt for å uttrykke at noen kommer med i en viss krets, gruppe eller lignende
Eksempel
melde seg
inn
i en forening
;
gå
inn
som medeier i firmaet
brukt for å uttrykke at noen får tak i noe
Eksempel
kreve inn penger
;
hale inn en fisk
brukt for å uttrykke en innledning eller begynnelse
Eksempel
ringe jula inn
brukt for å uttrykke at noe blir gjennomtrengt eller dekket med noe
Eksempel
gni inn læret med fett
brukt for å uttrykke at noe eller noen oppnår en viss tilstand, dyktighet
eller lignende
Eksempel
kjøre
inn
en ny bil
;
ri inn hesten
;
øve
inn
en rolle
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
et stykke inn på 1950-tallet
;
til langt inn i tjueårene
brukt som
preposisjon
: innover
;
innenfor
Eksempel
båten stevnet
inn
fjorden
;
komme
inn
døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
inn i
med retning innover
;
jamfør
inni
(3)
gå inn i skogen
;
tre biler kjørte inn i hverandre
;
spikeren trengte
inn
i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
hun listet seg inn på ham bakfra
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
hun knuger barnet inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
sette inn
plassere under tak
sette inn sykkelen
fengsle
de ble satt inn for fyll og bråk
plassere, montere
sette inn nye vinduer
plassere på konto
sette inn penger i banken
la komme på trykk
sette inn en annonse i avisen
gni, få til å blande seg
sette inn garnet med farger
;
sette inn med olje
begynne med stor kraft eller intensitet
sette inn støtet
;
uværet setter inn
bidra med
sette inn tiltak
;
de satte inn letemannskaper
lage mål
han satte inn et mål
sette seg inn i noe
orientere seg om noe
hun satte seg inn i problemet
sirkle inn
sette sirkel rundt
fange, avsløre
sirkle inn gjerningsmannen
avgrense, beskrive
sirkle inn det vesentlige
slå inn på
begynne med
slå inn på noe annet
slå inn åpne dører
kjempe for noe det alt er enighet om
partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
sovne inn
falle i søvn
dø
ta noe inn over seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
ta noe innover seg
Betydning og bruk
ta på alvor
;
ta noe tungt
;
Se:
innover
,
ta
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
enda
2
II
adverb
Opphav
norrønt
en þá
Betydning og bruk
brukt som tidsadverb: fremdeles på det tidspunktet
;
ennå
Eksempel
de er
enda
ikke kommet
;
da bodde de
enda
i Bergen
;
da var han
enda
ung
;
vi har
enda
ikke sett noe til dem
i tillegg til det som er nevnt eller er vanlig
;
ytterligere
Eksempel
enda
en gang
;
enda
et eksempel
;
de gikk enda tre kilometer innover i skogen
;
fortsette enda noen år i bedriften
brukt foran
komparativ
(
1
I)
for å uttrykke høyere grad
Eksempel
enda større
;
enda
bedre
;
enda penere
;
enda flere barn
;
enda
lenger unna
;
skape enda mer begeistring
;
tilstanden har blitt enda verre
likevel
,
tross alt
Eksempel
fattig, men
enda
tilfreds
;
det kan jeg
enda
gå med på, men …
sannelig
Eksempel
det var da
enda
godt han hadde alarm
brukt i uttrykk for ønske som ikke kan oppfylles
;
bare
Eksempel
om det enda var så enkelt
;
hadde hun
enda
sagt noe
;
kunne han enda følt fortvilelse
Artikkelside
øretrompet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kanal fra trommehulen i øret innover og nedover til nese-svelg-rommet
Artikkelside
vonløyse
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at alt håp er ute, pessimisme
;
håpløshet
Eksempel
vonløysa seg innover dem
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
innetter
preposisjon
Tyding og bruk
langsetter i retning innover
;
innover
Døme
innetter stranda
;
båten kom innetter fjorden
brukt som
adverb
han heldt fram vidare innetter i skogen
Artikkelside
implosjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
implodere
(1)
;
det at ei trykkbølgje har retning innover i eit avgrensa rom
i
overført tyding
: samanbrot
Døme
ein kulturell implosjon
Artikkelside
implodere
implodera
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bryte saman på grunn av trykk innover
Døme
blåsa imploderte på grunn av trykket nede i djupna
i
overført tyding
: bryte saman, kollapse
Døme
landet imploderer i eit skred av attentat og samanstøytar
Artikkelside
inn i
Tyding og bruk
med retning innover
;
Sjå:
inn
Døme
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
Artikkelside
inn
2
II
adverb
Opphav
norrønt
inn
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle til det indre av noko
Døme
kom inn!
puste inn
;
fare inn til byen
;
skipet dreiv inn mot kysten
;
sende inn eit bidrag til konkurransen
brukt for å uttrykkje at noko blir heilt omslutta, dekt eller liknande
Døme
pakke inn pakka
;
gjerde inn eigedomen
brukt for å uttrykkje at noko kjem med i ei avis, bok eller liknande
Døme
redaktøren tok inn artikkelen
brukt for å uttrykkje at noko får eit mindre romfang
Døme
koke inn
;
tørke inn
brukt for å uttrykkje at nokon kjem med i ein viss krins, ei gruppe eller liknande
Døme
melde seg inn i laget
;
gå inn som eigar i selskapet
brukt for å uttrykkje at nokon får tak i noko
Døme
krevje inn pengar
;
hale inn ein fisk
brukt for å uttrykkje ei innleiing eller byrjing
Døme
ringje inn helga
;
august gjekk inn med regn
brukt for å uttrykkje at noko blir gjennomtrengt eller dekt med noko
Døme
smøre inn kroppen med solkrem
brukt for å uttrykkje at noko eller nokon oppnår ein viss tilstand, dugleik eller liknande
Døme
køyre inn ein hest
;
øve inn ei rolle
;
kome inn i arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
eit stykke inn på 1950-talet
;
til langt inn i tjueåra
brukt som
preposisjon
: innover
;
innanfor
Døme
båten kom inn fjorden
;
kome inn døra
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
gå inn på
ta (nærare) for seg
dette problemet skal eg ikkje gå inn på no
samtykkje i
gå inn på ei avtale
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
inn i
med retning innover
dei gjekk inn i huset
;
fleire bilar køyrde inn i kvarandre
;
spikaren gjekk inn i foten
inn på
i retning mot
;
jamfør
innpå
(3)
dei trengde seg inn på hennar einemerke
inn til
tett på
;
jamfør
inntil
(
2
II
, 1)
han pressa ho inn til seg
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni, få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
lage mål
setje inn ei skåring
setje seg inn i noko
orientere seg om noko
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
sirkle inn
setje ein sirkel rundt
fange, avsløre
tre personar vart sirkla inn av politiet
avgrense, skildre
prøve å sirkle inn eit miljø
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
sovne inn
falle i søvn
døy
ta noko inn over seg
ta på alvor
;
ta noko tungt
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
dra
,
drage
draga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
draga
Tyding og bruk
trekkje
(1)
, føre frå ein stad til ein annan
;
rykkje (til seg)
Døme
dra
vogna
;
dra
nokon i erma
;
dra
nokon i håret
;
dra
gardina for
;
dra
gardina frå
;
dra
garn
;
dra
sei
;
dra
skit inn i stova
;
dra
ut ei tann
;
dra
opp til uvêr
;
hale og
dra
;
dra
attende eit framlegg
;
dra
tilbake ein hær
;
gardinene var dregne for
;
dra
lodd
;
dra
lut
hale, slepe (noko tungt)
;
dragse
Døme
dra
på bagasje
fare lausleg over med handa
;
stryke
Døme
dra
handa over andletet
ta våpen ut av slira (og truge med)
Døme
dra
kniven
;
dra
sverdet
risse
(
1
I)
,
markere
Døme
dra
ein strek
;
dra
ei grense
;
dra
opp retningslinjer
;
dra
samanlikningar
gjere lenger
;
strekkje
(
2
II)
, tøye
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
dra
på akslene
;
dra
på smilebandet
verke tillokkande (på)
;
samle
Døme
byen dreg
;
dra
fulle hus
gjere haltande rørsle
Døme
dra
føtene etter seg
drive
(
3
III
, 6)
Døme
motoren dreg saga
;
dra
slipesteinen
i
idrett
: leie, føre (i ei gruppe på fleire)
Døme
Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere
,
trekkje
(4)
Døme
dra
3 frå 5
suge, trekkje (til seg)
Døme
dra
anden
;
dra
pusten
;
magneten dreg jernet til seg
;
omnen dreg godt
;
skoa dreg vatn
;
skoa dreg fukt
vinne,
samle
Døme
dra
lærdom
;
dra
nytte av
;
dra
renter
;
dra
smør av kyrne
utleie, rekne (ut)
Døme
dra
kjensel på
;
dra
konklusjonar
;
dra
slutningar
;
dra
ut kvadratrota
;
dra
i tvil
mone
,
forslå
Døme
mengda dreg
;
jamnen dreg
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Døme
dra
bort
;
dra
ut
;
dra
på tur
;
dra
sin veg
;
dra
i krigen
Faste uttrykk
dra etter seg
føre (noko) med seg
ha som verknad
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
gjere avstand større
dra frå konkurrentane
dra i hop
i
overført tyding
: semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
samle; skye over
dra i langdrag
vare lenge
saka drog i langdrag
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra innpå
gjere avstand mindre
dra innpå hovudfeltet
dra inn
blande inn (moment
til dømes
)
oppheve, avskipe, beslagleggje
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over med
bere over med, tolerere
dra over
skye over
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
dra på åra
eldast
dra på
skunde seg
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg bort
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg
;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
gå mot eit høgdepunkt
;
bli alvor
kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
kome seg, friskne
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins
eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats
eller liknande
;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen
;
dra seg ut av selskapslivet
dra seg
dovne seg
han låg og drog seg
auke, vekse
dra sin siste sukk
døy
(1)
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra til
slå (nokon), gje eit slag
han drog til henne
stramme
ho drog til tauet
dra ut
vare lenge
hale ut
dra ut tida
dra veksel på
ha fordel av
;
tene på
ein vil dra vekslar på det datafaglege miljøet
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie
;
kome dragande med kritikk
liggje og dra seg
late seg
dei låg og drog seg til lunsj
Artikkelside
lade batteria
Tyding og bruk
samle krefter til ny innsats
;
Sjå:
batteri
Døme
ein kan knapt tenke seg noko flottare måte å lade batteria på enn skiturar innover fjellet
Artikkelside
hamneby
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
by som har hamn og knyter sjøgåande trafikk til og frå by
eller
område innover i landet
Døme
Stavanger er ein hamneby med lange tradisjonar
Artikkelside
utanfrå
,
utafrå
,
utanifrå
preposisjon
Tyding og bruk
frå utsida av, frå utanfor, innover (frå)
Døme
lyden kjem
utanfrå
;
kome
utanfrå
tunet, havet
som
adverb
: frå eit anna område
eller
miljø
Døme
hente hjelp
utanfrå
;
dei som kjem dit
utanfrå
;
sjå problema
utanfrå
;
påverknad
utanfrå
(på miljøet)
Artikkelside
øyretrompet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kanal frå trommehola i øyret innover og nedover til nase-svelg-rommet
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100