Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
166 treff
Bokmålsordboka
3
oppslagsord
Nynorskordboka
163
oppslagsord
ordtøke
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
orðtǿki
Tyding og bruk
setning som uttrykkjer ei allmenn erfaring eller ein leveregel
;
ordtak
Døme
aust eller vest, heime er best er eit velkjent ordtøke
Artikkelside
mat
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
matr
Tyding og bruk
føde
(
1
I)
, særleg i tillaga stand
;
kost
(
3
III
, 1)
,
kosthald
Døme
mat og drikke
;
takke for maten
;
ete kald mat til lunsj
;
eg lagar det meste av maten heime
;
no må vi få oss litt mat
som etterledd i ord som
boksemat
hundemat
skulemat
måltid
Døme
ta seg ein kvil etter maten
brødskive
Døme
ha ost på maten
mette
(
1
I)
;
næring
(1)
Døme
det er lite mat i suppa
;
det kjem mat i kornet
Faste uttrykk
be for maten
be bordbøn
mat for mons
mat som ein har ynskt seg
;
noko ein liker ekstra godt
;
godbit
pannekaker er jammen mat for mons!
Artikkelside
maritim
adjektiv
Vis bøying
Uttale
marˊitim
;
maritiˊm
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
, av
mare
‘hav’
Tyding og bruk
som gjeld eller er knytt til hav, strand
eller
sjøfart
Døme
ta ei maritim utdanning
;
fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø
Faste uttrykk
maritimt klima
havklima
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
nok
1
I
adverb
Opphav
av
lågtysk
noch
;
jamfør
norrønt
nógr
‘tilstrekkeleg’
Tyding og bruk
som er tilstrekkeleg i mengd, omfang, grad
eller liknande
Døme
ha pengar nok til billetten
;
dei har nok å ete
;
no har vi arbeidd nok for i dag
;
ho er sterk nok til å lyfte 50 kg
;
berre det beste er godt nok
;
det er meir enn nok av det slaget
som har nådd grensa for det som er akseptabelt
Døme
nei, no får det vere nok!
brukt for å dempe ei utsegn eller for å uttrykkje uvisse
;
vel, truleg, venteleg
;
visst
(
1
I
, 1)
Døme
det går nok bra
;
eg må nok gå no
;
eg skal nok kome, det lovar eg
;
ho er nok trøytt, stakkar
brukt med føresett adjektiv for å uttrykkje ei vurdering av innhaldet i ei setning eller av ei nemnd hending eller person
Døme
ho bur rett nok i Oslo, men har ein lang karriere i nordlandspolitikken
;
det er paradoksalt nok den eldste i partiet som står for fornying
;
tåpeleg nok hadde eg gløymt sekken heime
Faste uttrykk
få nok av
få eller oppleve så mykje av noko at ein blir lei av det
eg har fått nok av slike folk
ikkje nok med
brukt for å uttrykkje at det kjem noko i tillegg til det nemnde (som er minst like viktig, sjokkerande
eller liknande
)
ikkje nok med at han lyg, han stel også
nok er nok
brukt for å uttrykkje at noko er i ferd med å gå for langt
nok om det
det er sagt tilstrekkeleg om den saka
vere seg sjølv nok
ikkje bry seg om nokon annan
Artikkelside
nordatlantisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer heime i Nord-Atlanteren og landa ikring
Døme
Det nordatlantisk rådet
;
nordatlantisk torsk
Artikkelside
i lyd og lag
Tyding og bruk
både heime og borte
;
der folk kjem saman
;
Sjå:
lyd
Artikkelside
lyd
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýðr
og
ljóðr
;
same opphav som
tysk
Leute
‘folk’
Tyding og bruk
samling av menneske
;
forsamling
(2)
,
flokk
(1)
,
lag
(6)
som etterledd i ord som
festlyd
kyrkjelyd
møtelyd
husstand
,
familie
(1)
som etterledd i ord som
huslyd
Faste uttrykk
i lyd og lag
både heime og borte
;
der folk kjem saman
Artikkelside
institusjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
instituere
Tyding og bruk
tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn
;
norm
(1)
,
skipnad
Døme
ekteskapet som institusjon
organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet
;
organisasjon
(1)
Døme
offentlege institusjonar
som etterledd i ord som
kredittinstitusjon
statsinstitusjon
stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
Døme
ein institusjon for alkoholskadde
;
dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon
som etterledd i ord som
daginstitusjon
helseinstitusjon
Artikkelside
mellomstund
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stund mellom to tidsrom
;
mellomtid
(1)
Døme
han hjelpte til heime i mellomstundene
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100