Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
128 treff
Bokmålsordboka
5
oppslagsord
Nynorskordboka
123
oppslagsord
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheta situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
langhalm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heil, uhakka
halm
Faste uttrykk
treskje langhalm
ta opp att og opp att det same keisame emnet
;
tvære ut
Artikkelside
holograf
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
holos
‘heil’ og
-graf
Tyding og bruk
eigenhendig skrive dokument
Artikkelside
holisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
holos
‘heil, fullstendig’
Tyding og bruk
vitskapleg
metode
(i somme fag) som finn forklaring i heilskapen heller enn i studiet av isolerte trekk
Artikkelside
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
helse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
fysisk og psykisk tilstand
;
friskleik
;
konstitusjon
(3)
Døme
ha god helse
;
ha dårleg helse
;
miste helsa
;
den psykiske helsa
;
han har ikkje lenger helse til å arbeide
;
det gjekk på helsa laus
;
berre ein lever og har helsa
helsebot
Døme
det er helse i kvar drope
Faste uttrykk
slit det med helsa
uttrykk for at ein håper nokon får vere sunne og friske så lenge dei bruker noko (sagt når ein gjev noko til bruk eller nokon har fått noko nytt)
Artikkelside
halden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
haldinn
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
halde
Tyding og bruk
som er i god stand
;
uskadd
Døme
kome heim att heil og halden
velståande
Døme
ein halden mann
Faste uttrykk
heilt og halde
i eitt og alt
;
fullstendig
(2)
Artikkelside
månadsbillett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
billett som gjeld for ein heil månad
;
til skilnad frå
enkelbillett
Artikkelside
nattesøvn
,
nattesvevn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sove (uforstyrra) ei heil natt
Døme
miste
nattesøvnen
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100