Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 48 oppslagsord

frå topp til tå

Tyding og bruk

frå øvst til nedst;
Sjå:

akro-

prefiks

Opphav

av gresk akros ‘høgst, øvst, ytst, sist’

Tyding og bruk

prefiks (1) i ord for noko som er øvst, ytst eller overdrive;
til dømes akrobat, akrofobi og akromegali

herme 2

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den greske guden Hermes, som slike søyler opphavleg førestilte

Tyding og bruk

firkanta søyle som øvst endar i eit hovud

heng 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko heng;
    noko som heng
    Døme
    • ein buksebak med heng
  2. framoverhangande bergvegg;
    bratt skråning
    Døme
    • køyre ein krapp sving øvst i henget
  3. svak, jamn vind;
    drag i lufta
    Døme
    • eit lite heng av nordavind
  4. det at datamaskin eller anna teknisk innretning har hengt seg opp
    Døme
    • få heng i programvara

Faste uttrykk

  • få/ha heng på
    kome eller vere så nær ein konkurrent (i eit løp eller ei turnering) at det er mogleg å passere

handlist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brei list øvst på rekkverk, gelender eller liknande der ein held handa

gauk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gaukr; lydord

Tyding og bruk

  1. trekkfugl med lang stjert og lange, spisse venger som legg egg i reira til andre småfuglar;
    Cuculus canorus
    Døme
    • gauken gjel
  2. ting som liknar ein gauk (1)
  3. øvste stokk på gavlvegg;
    felt øvst på gavlveggen;
    rom innanfor øvste gavlveggen
  4. person som er lettliva, respektlaus, fritalande og gjerne upåliteleg;
  5. person som sel brennevin ulovleg

øyrelappstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stoppa lenestol med framspring øvst på sidene av det høge rygglenet

våpenstripe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stripeforma merke øvst på uniformserme som syner våpenslag
Døme
  • infanteriet har høgraud våpenstripe

vasstrykk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • øvst i byggjefeltet er vasstrykket dårleg

 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

  1. kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
    Døme
    • skade ei tå;
    • stå på tærne (el. på tå) for å rekke opp;
    • stiltre seg på tå (el. på tærne) for ikkje å uroe;
    • føte seg, gå tå om tåsvært sakte
    • i overført tyding:
      • gå, stå på tærne el.stå på tå (hev) for nokon
  2. fremste del av sko eller strømpe
    Døme
    • sko med spiss tå;
    • ha hol på tåa
  3. framstikkande del av noko;
    hake på hestesko;
    ytste odde på eit nes

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
  • lett på tå
    gå, føre seg lett
  • på tå hev
    for nokon: ta ekstra omsyn til;
    varte opp;
    krype for, smiske for;
    òg: skjerpa, vaken
    • spelarane var på tå hev frå kampstart
  • trø på tærne
    kome for nær innpå einemerka eller rettane (til nokon), råke på ømme punkt, støyte, fornærme, krenkje, plage