Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
73 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

ikke spare på kruttet

Betydning og bruk

ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
komme med sterke uttalelser;
Se: krutt
Eksempel
  • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
Artikkelside

krutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Betydning og bruk

  1. eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
    Eksempel
    • kuler og krutt
  2. i overført betydning: kraft, energi
    Eksempel
    • en kar med krutt i;
    • en sak med mye politisk krutt

Faste uttrykk

  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
  • ikke spare på kruttet
    ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
    komme med sterke uttalelser
    • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
  • skyte med løst krutt
    komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside

het, heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Betydning og bruk

  1. svært varm
    Eksempel
    • en het dag;
    • fyll koppen med hett vann;
    • gutten må ha feber, han er så het;
    • den heteste sommeren på mange år
  2. Eksempel
    • en het diskusjon;
    • het kjærlighet;
    • det er svært så hett det er mellom dem
    • brukt som adverb
      • gå hett for seg
  3. mye omtalt;
    Eksempel
    • det heteste bandet på festivalen;
    • hun er et hett navn i media om dagen
  4. Eksempel
    • ha hett blod;
    • en het kar
  5. brukt i banning
    Eksempel
    • hva i heteste helvete er det du finner på?
    • hva i heteste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • få det hett
    få det svært vanskelig
    • han kommer til å få det hett når dette blir oppdaget
  • het i toppen
    sint
    • hun ble het i toppen da hun oppdaget hva barna hadde gjort
Artikkelside

som helst

Betydning og bruk

det skal være;
i det hele;
Se: helst
Eksempel
  • hvem som helst kan ha tatt den;
  • hva som helst kan ha skjedd;
  • hun kan være hvor som helst;
  • jeg vet ikke noe som helst om dette;
  • jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

  1. brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
    jamfør heller (2
    Eksempel
    • jeg vil aller helst slippe;
    • vil du helst ha te?
    • gjøre det en helst vil
  2. mest sannsynlig
    Eksempel
    • det er helst hans egen feil;
    • det er vel helst slik det henger sammen
  3. Eksempel
    • de traff helst folk av sin egen stand;
    • det vil helst gå godt

Faste uttrykk

  • som helst
    det skal være;
    i det hele
    • hvem som helst kan ha tatt den;
    • hva som helst kan ha skjedd;
    • hun kan være hvor som helst;
    • jeg vet ikke noe som helst om dette;
    • jeg fikk ingen som helst forklaring
Artikkelside

korttidshukommelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

evne til å minnes ting som har skjedd i forholdsvis nær fortid
Artikkelside

som om

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
som;
Se: om, som
Eksempel
  • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
  • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

kollisjonssted

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sted der det har skjedd en kollisjon
Eksempel
  • rydde opp på kollisjonsstedet
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

gjennom, igjennom

preposisjon

Opphav

norrønt (í) gegnum; opphavleg dativ av gjegn (2

Tyding og bruk

  1. (inn) frå den eine og (ut) til den andre sida eller enden av
    Døme
    • fare gjennom rommet;
    • bryte seg gjennom forsvarsverka;
    • ho las gjennom boka;
    • han sleit seg gjennom dei harde tidene;
    • dei snakka seg gjennom natta
  2. frå byrjing til slutt;
    Døme
    • her har skjedd mykje opp gjennom tidene;
    • gjennom mellomalderen;
    • gjennom alle år
  3. ved hjelp av;
    Døme
    • dei tinga billettar gjennom reisebyrået;
    • eg fekk vite det gjennom andre

Faste uttrykk

  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
  • gå gjennom
    • halde ut;
      erfare (1), lide (2, 1)
      • ho har gått gjennom mykje dei siste åra
    • granske eller vurdere frå byrjing til slutt
      • dei gjekk gjennom sakspapira
  • heilt gjennom
    fullt ut, fullt og heilt
    • han var heilt gjennom lygnaktig
  • pløye gjennom
    lese ei bok eller eit dokument snøgt
    • han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
  • sjå gjennom fingrane med
    la passere (ustraffa)
  • sjå gjennom
    lese fort (i ei bok eller eit dokument)
  • skine gjennom
    • kome til syne gjennom noko som dekkjer
      • skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
    • vere mogeleg å merke;
      vere klart
      • det skein gjennom at han var skuffa
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjære gjennom denne saka
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • kan klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • tvers gjennom
    fullt og heilt;
    fullstendig
    • eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside

som om

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning;
Sjå: om, som
Døme
  • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
  • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

kollisjonsstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der det har skjedd ein kollisjon
Døme
  • dirigere trafikken forbi kollisjonsstaden
Artikkelside

utelukke

utelukka

verb

Opphav

truleg av tysk ausschliessen

Tyding og bruk

  1. stengje ute, nekte deltaking i noko;
    Døme
    • utelukke nokon frå samskipnaden;
    • bli utelukka frå lagoppstillinga
  2. rekne som umogleg;
    eliminere som eit alternativ
    Døme
    • politiet kan ikkje utelukke at noko kriminelt har skjedd;
    • kommunen utelukkar ikkje vidare utbygging;
    • desse løsningane utelukkar kvarandre
Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

  1. brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
    Døme
    • kjem du? Ja;
    • ja takk;
    • Marta? Ja, her er eg;
    • ja, det er sikkert
  2. brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
    Døme
    • dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
    • vinne, ja, det skal vi!
  3. brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
    Døme
    • no går det bra, ja!
    • riktig, ja!
    • var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
    • det er sant, ja
  4. brukt for å uttrykkje tvil
    Døme
    • ja, kven veit;
    • ja, måtte du eigenleg det?
    • ja, nei, sanneleg om eg veit
  5. brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
    Døme
    • ja, ja, ja, eg kjem no;
    • ja da, ja da, la oss gjere som du vil
  6. brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
    Døme
    • ja ja, så får vi vel gå, da
  7. brukt for å innleie og framheve ei utsegn
    Døme
    • ja, dette skulle vere noko for deg;
    • ja, her er det skjedd store endringar!
    • ja, du kan berre prøve!
  8. brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
    Døme
    • ja, det var no det;
    • ja, så får du ha det, da
  9. brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
    Døme
    • ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
    • dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
  10. brukt for å slå fast ei kjensgjerning
    Døme
    • akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
    • å ja, du slår òg!
  11. brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
    Døme
    • han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

  • seie ja og amen
    gå med på noko (utan atterhald)
    • til dette kan eg berre seie ja og amen
  • seie ja og ha
    ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
    jamfør jaha
  • takke ja
    ta imot
    • takke ja til tilbodet;
    • eg vart invitert og takka ja
Artikkelside

fysisk umogleg

Tyding og bruk

imot naturlovene;
plent uråd;
Døme
  • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
Artikkelside

gå hol på byllen

Tyding og bruk

bli fortgang i ei vanskeleg sak;
Sjå: byll
Døme
  • no gjekk det hol på byllen, og ho fortalde kva som hadde skjedd
Artikkelside

gradvis

adjektiv

Opphav

av grad (1

Tyding og bruk

som skjer litt etter litt;
Døme
  • den gradvise innføringa lykkast godt;
  • ei gradvis endring
  • brukt som adverb
    • det vart gradvis verre;
    • gjennomføre noko gradvis;
    • utviklinga har skjedd gradvis
Artikkelside
Side 2 av 4