Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

skipskiste

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: kiste som sjøfolk oppbevarte tøyet sitt i om bord

sjømannsspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sjargong som brukes blant sjøfolk

sjømannsskatt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skatt som sjøfolk betaler etter en spesiell skatteordning

sjømannskirke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kirke for sjøfolk i en havneby

sjanghaie

verb

Opphav

etter den kinesiske byen Shanghai

Betydning og bruk

verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt;
skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
Eksempel
  • de som sitter i komiteen, ble nærmest sjanghaiet

runner

substantiv hankjønn

Uttale

rønner

Opphav

engelsk egentlig ‘løper’; jamfør rønner

Betydning og bruk

  1. en som lokker sjøfolk til å rømme fra fartøyet, skaffer kunder til vertshus og lignende
  2. agent for skipshandler

bakke 1, bakk 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk og nederlandsk; opprinnelig av middelalderlatin bacca ‘vannkar’

Betydning og bruk

  1. lite serveringsbrett
  2. (liten) skål, fat, blant annet til matservering for sjøfolk
    Eksempel
    • krus og bakke

avmønstre

verb

Betydning og bruk

  1. slutte som sjømann, gå fra borde, mønstre (3) av
    Eksempel
    • han har nettopp avmønstret;
    • mannskapet avmønstrer
  2. avskjedige sjøfolk
    Eksempel
    • rederiet har avmønstret 75 mann

Nynorskordboka 24 oppslagsord

breibeint

adjektiv

Tyding og bruk

med beina langt frå kvarandre
Døme
  • breibeinte sjøfolk
  • brukt som adverb
    • han stod breibeint og rank

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

av det kinesiske bynamnet Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • bli sjanghaia til slåttekar

velferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt velferð, i tyding 2 etter engelsk welfare; av vel (2

Tyding og bruk

  1. trygge livsvilkår (med sosiale gode)
    Døme
    • personleg velferd;
    • både eigedom og velferd stod på spel
  2. organisert verksemd for å skape trivsel for ei gruppe menneske, til dømes sjøfolk, soldatar

utestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stasjon utanlands (til dømes med velferd for sjøfolk)
  2. stasjon under ein hovudstasjon

trekk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trekkje

Tyding og bruk

  1. det å trekkje
    Døme
    • trekket i motoren
  2. det at dyr, fuglar eller insekt trekkjer
    Døme
    • eit trekk av rein, grågås, bier
  3. noko som trekkjer
    Døme
    • skitrekk;
    • trekket var ute av drift
  4. Døme
    • sjakktrekk;
    • skuldertrekk;
    • vente på neste trekk frå motparten;
    • eit smart trekk;
    • i trekkpå rad;
    • i eitt trekkutan stogg
  5. Døme
    • ansiktstrekk;
    • eit forsonande trekk ved henne var det gode humøret;
    • spreidde trekk frå kulturlivet;
    • gje att handlinga i romanen i store trekk
  6. Døme
    • eit bittert trekk av urter
  7. det å trekkje frå eller setje ned;
    Døme
    • skattetrekk;
    • før sende sjøfolk heim eit fast trekk av hyra;
    • skihopparen fekk trekk for stygt nedslag
  8. stoff som dekkjer og vernar;
    Døme
    • dynetrekk;
    • varetrekk;
    • setje nytt trekk på sofaen;
    • miste trekket på paraplyen
  9. i bridge og whist: kvart stikk som blir teke eller meldt ut over dei seks første

sjømannsstand

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av stand (3

Tyding og bruk

yrkesgruppa sjøfolk

sjømannsspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sjargong mellom sjøfolk

sjømannsskole, sjømannsskule

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. navigasjonsskule
  2. samnemning på alle skular for sjøfolk

sjømannsskatt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skatt som sjøfolk betaler etter ei særskild skatteordning

sjømannssekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk som sjøfolk har kleda sine i