Bokmålsordboka
sjanghaie
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjanghaie | sjanghaier | sjanghaia | har sjanghaia | sjanghai! |
| sjanghaiet | har sjanghaiet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjanghaia + substantiv | sjanghaia + substantiv | den/det sjanghaia + substantiv | sjanghaia + substantiv | sjanghaiende |
| sjanghaiet + substantiv | sjanghaiet + substantiv | den/det sjanghaiede + substantiv | sjanghaiede + substantiv | |
| den/det sjanghaiete + substantiv | sjanghaiete + substantiv | |||
Opphav
etter den kinesiske byen ShanghaiBetydning og bruk
verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt;
skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
Eksempel
- de som sitter i komiteen, ble nærmest sjanghaiet