Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 118 oppslagsord

pløsete, pløset

adjektiv

Betydning og bruk

oppsvulmet, opphovnet;
Eksempel
  • være pløsete i ansiktet;
  • en pløsete kropp
Artikkelside

overkropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del av en kropp, fra midjen og oppover;
motsatt underkropp
Eksempel
  • gå med bar overkropp i varmen
Artikkelside

pinnedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

insekt i ordenen Phasmida med pinnelignende kropp;
Artikkelside

nordpadde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brungrå padde (1) med flatt, bredt hode, klumpete kropp og store øyne;
Bufo bufo
Artikkelside

palpere

verb

Opphav

av latin palpare ‘stryke, berøre’

Betydning og bruk

føle på en pasients kropp med hendene, som del av medisinsk undersøkelse;
utføre palpasjon
Artikkelside

palpasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør palpere

Betydning og bruk

medisinsk undersøkelse som består i å føle med hendene på pasientens kropp
Artikkelside

padde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt padda

Betydning og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, bred kropp og korte bakbein
  3. uheldig språklig uttrykk;
    forsnakkelse
Artikkelside

foster

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fóstr ‘fostring’; beslektet med føde (2

Betydning og bruk

  1. organisme i morens kropp
    Eksempel
    • et tolv uker gammelt foster;
    • kjenne fosteret bevege seg
  2. produkt av tankevirksomhet;
Artikkelside

nervesystem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nett av nerveceller i en kropp som sørger for forbindelse med omverdenen og samarbeid mellom organene i kroppen

Faste uttrykk

  • det autonome nervesystemet
    den delen av nervesystemet som opprettholder funksjonen i kjertler, hjertet og organer med glatt muskulatur, og som virker uavhengig av bevisstheten
  • det perifere nervesystemet
    nervene som går fra hjerne og ryggmarg og ut til alle deler av kroppen
Artikkelside

korps

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin corpus ‘kropp’, opprinnelig ‘helhet’; jamfør korpus (2

Betydning og bruk

  1. militæravdeling med spesielle oppgaver
  2. gruppe personer med felles arbeidsoppgaver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrumenter;
    Eksempel
    • hun spiller kornett i korpset
Artikkelside

Nynorskordboka 126 oppslagsord

psykosomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld samspelet mellom kropp og sinn;
med fysiske symptom som delvis har ei psykisk årsak
Døme
  • psykosomatisk sjukdom;
  • psykosomatiske symptom
Artikkelside

pæreforma

adjektiv

Tyding og bruk

med form som liknar ei pære (1, 1)
Døme
  • ein pæreforma kropp
Artikkelside

dachs, daks

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘grevling’

Tyding og bruk

hund av ein tysk hunderase med lang kropp og korte bein
Artikkelside

rangel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rangle (3

Tyding og bruk

  1. lang, mager person
  2. skjelett, beingrind;
    svært mager kropp;
    jamfør beinrangel
Artikkelside

overkropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av ein kropp, frå midja og oppover;
motsett underkropp
Døme
  • gå med berr overkropp i solsteiken
Artikkelside

lugg 3

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lugg (1; jamfør slugg (1

Tyding og bruk

(dyr med) stor og tjukk kropp;
Døme
  • ein lugg av ein fisk
Artikkelside

padde

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt padda

Tyding og bruk

  1. vekselvarmt virveldyr i familien Bufonidae, med giftig hud, brei kropp og korte bakbein
  3. uheldig språkleg uttrykk;
    forsnakking
Artikkelside

nordpadde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brungrå padde (1) med flatt, breitt hovud, klumpete kropp og store auge;
Bufo bufo
Artikkelside

korpus 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av latin corpus ‘kropp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uformeleg korpus
  2. innsamla materiale;
    (elektronisk) samling av tekstar
Artikkelside

motto

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå italiensk, av seinlatin muttum ‘mumling’; jamfør fransk mot ‘ord’

Tyding og bruk

  1. slåande ord eller setning som i sum gjev uttrykk for det ein person, samskipnad eller liknande arbeider for;
    slagord, valspråk, parole
    Døme
    • idrettslaget har mottoet ‘Ei sunn sjel i ein sunn kropp’
  2. sentens, fyndord eller sitat nytta som overskrift til ei bok eller eit kapittel for å peike på hovudideen;
    stikkord som kjenneteikn på eit kunstverk som blir sendt inn til ei tevling
Artikkelside
Side 2 av 13