Bokmålsordboka
palpere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å palpere | palperer | palperte | har palpert | palper! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
palpert + substantiv | palpert + substantiv | den/det palperte + substantiv | palperte + substantiv | palperende |
Opphav
av latin palpare ‘stryke, berøre’Betydning og bruk
føle på en pasients kropp med hendene, som del av medisinsk undersøkelse;
utføre palpasjon