Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

standpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innta et klart standpunkt;
    • fastlåste standpunkter;
    • forandre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Eksempel
    • eleven fikk 4 i standpunkt

sitte/være på gjerdet

Betydning og bruk

(etter engelsk sit on the fence) observere uten å tilkjennegi standpunkt, ofte av taktiske grunner;
Se: gjerde

kaste 2

verb

Opphav

norrønt kasta

Betydning og bruk

  1. sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap;
    Eksempel
    • kaste terninger;
    • han kastet kofferten på sofaen;
    • de kastet jord på kisten
  2. slenge eller legge fra seg;
    Eksempel
    • kaste alt en har i hendene;
    • de kaster løvet i en haug;
    • han kastet genseren på stolen;
    • de kastet fram et forslag;
    • trærne har kastet bladene
  3. bevege brått
    Eksempel
    • kaste børsa til kinnet;
    • de kaster seg ned;
    • hun kastet bilen til side
  4. Eksempel
    • du kaster bort tiden;
    • de kastet regjeringen;
    • han har kastet alle hemninger
  5. sette not (1 eller line (3) i sjøen
    Eksempel
    • kaste etter sild
  6. sende;
    lage
    Eksempel
    • kaste skygge;
    • lyden ble kastet tilbake
  7. i overført betydning: sende, overføre, skape
    Eksempel
    • han prøver å kaste mistanken over på søsteren;
    • de kastet frifinnelsen i tvil
  8. flytte med makt;
    jage ut, fordrive
    Eksempel
    • de kastet ham i fengsel
  9. om dyr: føde for tidlig;
    Eksempel
    • kua kastet kalven
  10. sy over stoffkant med kastesting

Faste uttrykk

  • kaste av seg
    • ta eller slenge av seg;
      kle av seg
      • vi kaster av oss klærne;
      • jeg kaster av meg ryggsekken
    • lønne seg;
      gi fortjeneste
      • bedriften kaster ikke lenger av seg nok
    • i overført betydning: gjøre seg fri fra
      • de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge;
      • jeg kastet av meg forbannelsen;
      • han kastet av seg handlingslammelsen
  • kaste et øye på
    se kjapt og overflatisk på
    • kaste et øye på dokumentet
  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • kaste inn håndkleet
    • i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
    • gi opp, trekke seg
      • flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
  • kaste jakka
    • ta av seg jakka
    • forberede seg på å ta et krafttak
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kaste lys over
    gjøre forståelig;
    opplyse (2)
    • funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
  • kaste opp
    • grave ut eller opp
      • kaste opp en grøft
    • spy (2, 1);
      brekke seg
      • han var så nervøs at han kastet opp på scenen
  • kaste over
    sy rundt kanten med kastesting
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kaste seg inn/ut i
    begynne å gjøre noe med stor begeistring
    • hun kaster seg inn i diskusjonen;
    • jeg kastet meg ut i dansen
  • kaste seg bort
    gifte seg for tidlig eller med feil person
    • hun kastet seg bort før hun ble sytten;
    • du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
  • kaste seg rundt
    i overført betydning: gjøre noe med en gang uten planlegging
    • når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut;
    • du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
  • kaste seg
    slenge eller vri brått på kroppen
    • straks telefonen ringte kaster hun seg over den;
    • han lå og kastet seg i sengen hele natten;
    • keeperen kastet seg over ballen
  • kaste vrak på
    forkaste;
    vrake (1)
    • kaste vrak på tradisjonene
  • kaste øynene på
    bli interessert i
    • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
    • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
  • komme som kastet på
    komme uplanlagt, uten forvarsel
    • årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem;
    • at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg

prinsipal 2

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som kommer først;
    viktigst;
    til forskjell fra subsidiær
    Eksempel
    • partiets prinsipale standpunkt
  2. brukt som adverb: først og fremst, i første omgang
    Eksempel
    • stemme prinsipalt for et forslag

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Betydning og bruk

  1. overhode for den romersk-katolske kirken
  2. egenmektig person;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person med en karakteristisk egenskap (som er nevnt i førsteleddet)
  4. mage i skalldyr, særlig i hummer, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • mer katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare et standpunkt enn den som først har hevdet det;
    som følger normer og regler i et gitt miljø i mye høyere grad enn det som kreves
  • pavens skjegg
    noe som ikke eksisterer, eller er uvesentlig;
    flisespikkeri
    • diskutere pavens skjegg

parti

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk partir ‘dele’, fra latin; beslektet med part

Betydning og bruk

  1. del av en helhet;
    begrenset område
    Eksempel
    • på toppen av haugen er det et flatt parti;
    • særlig i partiet rundt øynene minner hun om faren
  2. del av litterært verk eller musikkstykke
    Eksempel
    • Leonores parti ble nydelig sunget
  3. varemengde
    Eksempel
    • et parti varer
  4. gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
    Eksempel
    • våre politiske partier
  5. omgang i spill
    Eksempel
    • spille et parti sjakk;
    • vinne partiet
  6. Eksempel
    • hun er et godt parti;
    • gjøre et godt parti

Faste uttrykk

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • ta parti
    velge standpunkt;
    være enig med en av partene
    • jeg vil ikke ta parti;
    • de tar parti for den svake part;
    • hun tok parti med ledelsen
  • være på parti med
    ha felles interesser med;
    støtte
    • jeg er på parti med deg

ta parti

Betydning og bruk

velge standpunkt;
være enig med en av partene;
Se: parti
Eksempel
  • jeg vil ikke ta parti;
  • de tar parti for den svake part;
  • hun tok parti med ledelsen

marsjere

verb

Uttale

marsjeˊre

Opphav

av fransk marcher; jamfør marsj (1 og marsj (2

Betydning og bruk

  1. gå ordnet i flokk;
    Eksempel
    • marsjere i takt;
    • elevene marsjerer inn i klasserommet
  2. gå eller flytte seg under militær kommando
    Eksempel
    • prøysserne var gode til å marsjere;
    • den tyske hæren marsjerte inn i Frankrike
  3. gå fort og energisk for å markere et standpunkt
    Eksempel
    • mindretallet marsjerte ut av møtelokalet etter valget
  4. lede en militær avdeling i sluttet orden
    Eksempel
    • marsjere en avdeling

markert

adjektiv

Opphav

av markere

Betydning og bruk

Eksempel
  • markerte ansiktstrekk;
  • en markert prisforskjell;
  • et markert standpunkt

markant

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør markere

Betydning og bruk

som utmerker seg tydelig;
Eksempel
  • et markant standpunkt;
  • en markant personlighet;
  • peke på markante trekk i utviklingen

Nynorskordboka 55 oppslagsord

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta eit klart standpunkt;
    • endre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt

respektere

respektera

verb

Tyding og bruk

  1. ha respekt for;
    akte
    Døme
    • respektere eit anna standpunkt
  2. ta omsyn til
    Døme
    • respektere trafikkreglane

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt

prinsipal 2

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som kjem først;
    viktigast;
    til skilnad frå subsidiær
    Døme
    • eit prinsipalt standpunkt
  2. brukt som adverb: først og fremst, i første omgang
    Døme
    • kommunen ønskjer prinsipalt eit delt vern av vassdraget, subsidiært fullt vern

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt

populisme

substantiv hankjønn

Opphav

av latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. politisk retning med hovudvekt på desentralisering av makt
  2. brukt nedsetjande: politikk som baserer seg på å fremje populære standpunkt i einskildsaker for å vinne røyster;
    Døme
    • kombinasjonen av populisme og nasjonalisme er på frammarsj i Europa

nyorientering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å orientere (3) seg på nytt;
ta nye standpunkt
Døme
  • kyrkja er inne i ei nyorientering i spørsmålet om prevensjon

ta parti

Tyding og bruk

velje standpunkt;
vere samd med ein av partane;
Sjå: parti
Døme
  • han vart tvungen til å ta parti;
  • ho tek parti for dei undertrykte i samfunnet;
  • dei tek parti med oss