Avansert søk

77 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

påvirkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

inntrykk som påvirker en;
det å påvirke
Eksempel
  • øve sterk påvirkning på noe;
  • under påvirkning av alkohol;
  • norsk er utsatt for sterk påvirkning fra engelsk

reaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

av reagere

Betydning og bruk

  1. utslag, handling eller forandring som en påvirkning eller henvendelse framkaller
    Eksempel
    • framkalle negative reaksjoner;
    • få kraftige reaksjoner på prisøkningen;
    • reaksjonen på talen var sterk;
    • budsjettet skapte sterke reaksjoner;
    • da det hele var over, meldte reaksjonen seg
  2. politisk retning som går ut på å hindre reformer og gjenopprette gamle tilstander;
  3. retning eller bevegelse som opponerer mot en herskende retning
    Eksempel
    • nyromantikken var en reaksjon mot realismen
  4. i medisin: forandring framkalt av ytre påvirkning
    Eksempel
    • få en allergisk reaksjon
  5. i fysikk: tilbakevirkende kraft;
  6. kjemisk prosess, for eksempel at stoffer spaltes eller danner nye forbindelser
  7. i biologi: bevegelse eller lignende som blir framkalt av en ytre påvirkning
    Eksempel
    • refleks er en automatisk reaksjon

reagere

verb

Opphav

av latin reagere ‘virke tilbake’

Betydning og bruk

  1. handle eller forandre seg på en bestemt måte som følge av påvirkning
    Eksempel
    • reagere på en oppfordring;
    • reagere positivt
  2. bli påvirket eller påvirke
    Eksempel
    • viseren reagerte da strømmen ble satt på;
    • klor reagerer med de fleste metaller
  3. Eksempel
    • reagere allergisk

resiprositet

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør resiprok

Betydning og bruk

gjensidig påvirkning

ramme 3

verb

Opphav

fra lavtysk av ram ‘mål, hensikt’

Betydning og bruk

  1. finne målet;
    Eksempel
    • en kule rammet ham i låret
  2. utsette for skadelig eller ubehagelig påvirkning
    Eksempel
    • krisen rammer landbruket hardt;
    • bli rammet av en ulykke;
    • kritikken rammet hardt
  3. brukt som adjektiv: slående, treffende
    Eksempel
    • en rammende replikk

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober

irritament

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin irritamentum ‘tilskyndelse’

Betydning og bruk

stoff, påvirkning som framkaller irritasjon
Eksempel
  • organismen reagerer på et irritament med rødme, hevelse, varme og smerte

irritabilitet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin irritabilitias

Betydning og bruk

  1. det å reagere på påvirkning utenfra
  2. i medisin: evne til å reagere på stimuli

irritabel

adjektiv

Opphav

av latin irritabilis, av irritare; jamfør irritere

Betydning og bruk

  1. som lett reagerer overfor påvirkning
    Eksempel
    • irritable slimhinner
  2. som lett blir irritert, lett mister humøret
    Eksempel
    • være oppfarende og irritabel

massesuggesjon

substantiv hankjønn

Opphav

av masse

Betydning og bruk

mental påvirkning som oppstår i en større menneskemengde, og som delvis lammer individuell vurderingsevne

Nynorskordboka 0 oppslagsord