Bokmålsordboka
irritament
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et irritament | irritamentet | irritamentirritamenter | irritamentairritamentene |
Opphav
av latin irritamentum ‘tilskyndelse’Betydning og bruk
stoff, påvirkning som framkaller irritasjon
Eksempel
- organismen reagerer på et irritament med rødme, hevelse, varme og smerte