Avansert søk

158 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

grunndel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. største eller viktigste del
    Eksempel
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Eksempel
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

grunnavgift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. avgift for bruk av fast eiendom
  2. avgift for kjøp og bruk av mineralolje og engangsemballasje til drikkevarer
    Eksempel
    • vurdere fjerning av grunnavgiften for engangsemballasje;
    • grunnavgiften på fyringsolje øker
  3. fast avgift en betaler for å ha tilgang til en tjeneste, der det i tillegg kan foreligge ekstra kostnader for bruk av tjenesten
    Eksempel
    • du betaler en grunnavgift for å få tilgang til nettverket

påløpt

adjektiv

Betydning og bruk

om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
  • påløpte renter

påløpe

verb

Betydning og bruk

om utgifter: komme i tillegg;
jamfør påløpen og påløpt
Eksempel
  • det påløp uforutsette utgifter

på si

Betydning og bruk

utenom, i tillegg;
Se: , si
Eksempel
  • ha en elsker på si;
  • gjøre noe på si

påløpen

adjektiv

Opphav

av påløpe

Betydning og bruk

om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
  • påløpne renter

rettighetstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter, for eksempel tap av stilling

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere

prost

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófasti, prófastr, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin propositus ‘foresatt’

Betydning og bruk

prest som i tillegg til prestegjerningen fører tilsyn med de andre prestene i et prosti

til alt overmål

Betydning og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Eksempel
  • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren

Nynorskordboka 84 oppslagsord

i tillegg

Tyding og bruk

dessutan;
attpå til;
Sjå: tillegg
Døme
  • ho er rask, og i tillegg grundig

grunnavgift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. avgift for bruk av fast eigedom
  2. avgift for kjøp og bruk av mineralolje og eingongsemballasje til drikkevarer
    Døme
    • forslag om å fjerne grunnavgifta for fyringsolje;
    • betale grunnavgift for eingongsemballasje
  3. fast avgift ein betaler for å ha tilgang til ei teneste, der det i tillegg kan vere ekstra kostnader for bruk av tenesta
    Døme
    • du betaler ei grunnavgift på 1000 kroner ved innmelding i laget

på si

Tyding og bruk

utanom, i tillegg;
Sjå: , si
Døme
  • jobbe litt på si;
  • ha eit forhold på si

rettstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straff i tillegg til eller i staden for fengsel, hefte eller bøter, til dømes tap av stilling

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

til alt overmål

Tyding og bruk

i tillegg til;
attpåtil, endatil;
Sjå: overmål
Døme
  • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent

overmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opphavleg ‘for stort mål’

Tyding og bruk

svært rikeleg mål (1, 1);
svært eller altfor stor mengd;
overflod, overskot
Døme
  • torghandlaren gav aldri overmål

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • til alt overmål var saksframstillinga slik at saka vart underkjent
  • til overmål
    i svært høg grad;
    til gagns
    • argument som til overmål ikkje er haldbare

også, ogso

adverb

Opphav

norrønt ok svá

Tyding og bruk

brukt for å vise at noko er på same måten eller kjem i tillegg til noko anna;
særleg brukt fremst i samanhengen det høyrer heime i;
jamfør òg
Døme
  • også her er det tale om slektskap;
  • også du kan kome;
  • dei skulle også reise

omfram 2, omframt

preposisjon

Opphav

same opphav som omfram (1

Tyding og bruk

  1. ikkje medrekna, i tillegg, utanom
    Døme
    • ha kosten omfram løna
  2. brukt som adverb: attpå, dessutan, ekstra
    Døme
    • han fekk meir omfram
  3. brukt som forsterkande adverb: svært, uvanleg
    Døme
    • omfram fin

romani

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

romˊmani; romaˊni

Opphav

frå romanes; jamfør rom (2

Tyding og bruk

språk hovudsakleg brukt av det skandinaviske romanifolket, og som har trekk frå skandinaviske språk i tillegg til ein kjerne av indoariske ord;
til skilnad frå romanes
Døme
  • snakke norsk romani