Bokmålsordboka
påløpe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påløpe | påløper | påløp | har påløpet | påløp! |
| har påløpt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| påløpet + substantiv | påløpet + substantiv | den/det påløpte + substantiv | påløpte + substantiv | påløpende |
| påløpt + substantiv | påløpt + substantiv | |||
Betydning og bruk
- løpe på, komme i tillegg
Eksempel
- det påløp uforutsette utgifter
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- påløpne eller påløpte renter